Pramoedya Ananta Toer

Pramoedya Ananta Toer var en indonesisk forfatter.

Han var aktiv i frigjøringskrigen mot Nederland, og satt fengslet i 1947–1949. I årene som fulgte, ga han ut en rekke selvbiografisk pregede romaner og noveller fra barndomsmiljøet i en javanesisk landsby og fra frigjøringskrigen og det sosiale kaoset etter krigen. «Den lille mann» står sentralt i hans forfatterskap.

Etter 1960 var han med i den kommunistisk orienterte kulturorganisasjonen Lekra. Toer var politisk fange i 1965–1979, og siden bosatt i Jakarta med utreiseforbud. Etter fangenskapet ga han ut et firebindsverk (1980–1988) som skildrer kolonisamfunnet Nederlandsk India på begynnelsen av 1900-tallet og de første spirene til en indonesisk nasjonal bevissthet. Dette verket, som kalles Buru-kvartetten etter fangeøya Buru i Molukkene, der Toer var internert i ti år, er oversatt til norsk. Menneskenes jord og Et barn av alle nasjoner kom i 2003, og Glasshus og Fotspor i 2004.

Ellers utga han to andre historiske romaner, memoarer og brev fra fangenskapet på Buru. Hans første roman, skrevet i 1945–1949, kom i norsk oversettelse i 1999 under tittelen Flukt. Verkene hans var forbudt i Indonesia fram til 1998, og har siden til dels vært vanskelige å få tak i.