Religion i Indonesia – Store norske leksikon

Nær 90 prosent av landets befolkning er muslimer, og landet har en rekke store moskeer. Nasjonalmoskeen i Jakarta regnes som en av de fineste.

Indonesia, Moské

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ifølge siste tilgjengelige oppgave (se ekstern lenke) tilhører 87 prosent av Indonesias befolkning islam. De fleste muslimer er sunnimuslimer. Mellom en og fem millioner er sjiamuslimer. Kristendommen er den største minoritetsreligionen med ti prosent av befolkningen, hvorav omkring tre prosent er katolikker og sju prosent er protestanter. Den katolske kirke står særlig sterkt i Øst-Timor. 1,5 prosent av befolkningen er hindu. Hinduismen er sterkest på Bali. Det finnes også mindre grupper buddhister. Tilhengere av tradisjonelle stammereligioner finnes først og fremst på det indre Borneo, Sulawesi og Papua, der kristen misjon er særlig aktiv.

Indonesia har ingen statsreligion; den nasjonale ideologien, grunnlovsfestet i 1945, kalles pancasila (de fem prinsipper), og offisielt er det full likestilling mellom religionene. De fem godkjente religionssamfunnene er islam, protestantisme, katolisisme, hinduisme og buddhisme.

Islam

Flertallet er sunnimuslimer og tilhører shafii-skolen (en av de fire sunni-muslimske lovskolene). Islam har sine kjerneområder på Nord- og Vest-Sumatra, Java og Sør-Sulawesi. Landet ble gradvis islamisert gjennom misjonsvirksomhet og handel, aldri ved militære erobringer som i Midtøsten og India. De fleste misjonærene kom fra India, men også fra Den arabiske halvøy, og islamiseringen skjøt fart på 1200- og 1300-tallet. På 1700-tallet var Sumatra og Java så godt som fullstendig islamisert; islam på Java ble særlig påvirket av hinduiske tanker og praksis. Gjennom historien har sufi-brorskap spilt en viktig rolle for islams utbredelse og flere brorskap er fremdeles innflytelsesrike.

Fra 1800-tallet ble kontakten med den øvrige muslimske verden styrket. Dette bidro til konflikter mellom et strengt og lovorientert islam og lokale islamtolkninger og synkretistisk praksis. Denne debatten preger også dagens situasjon.

På 1900-tallet og senere har islam spilt en viktig rolle i indonesisk politikk; de første store islamske partiene ble grunnlagt før 1950. Etter andre verdenskrig ble islam en viktig politisk katalysator. Nasjonal uavhengighet, nye utdanningsmuligheter, bedrede kommunikasjonsforhold og, ikke minst, pengegaver fra Midtøsten, bidro til en ny islamsk bevissthet. I 1970- og 1980-årene begynte radikale islamistiske grupper å gjøre seg gjeldende med krav om islam som statsreligion og islamsk lov som grunnlag for landets rettsvesen. Under president Ibrahim Suharto (1967–1998) slo myndighetene hardt ned på all offentlig kritikk av pancasila og all opposisjon på religiøst grunnlag. Myndighetene har imidlertid i de seneste år innledet et visst samarbeid med muslimske politiske grupper, som i dag spiller en viktig rolle i landets politiske liv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

U.S. Department of State: 2020 Report on International Religious Freedom: Indonesia

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Indonesias geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør