Sumatra

Sumatra. Blant øyas viktigste produkter er ris. Bildet viser risterrasser ved Bukittinggi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Eksempel på batakfolkets karakteristiske byggeskikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Sumatra er en øy i Indonesia, den vestligste og nest største av de Store Sundaøyer, og verdens sjette største øy, i nordøst skilt fra Malayahalvøya ved Malakkastredet, i øst fra Borneo ved Karimatastredet og i sørøst fra Java ved Sundastredet.

Faktaboks

Uttale
sumˈatra
Også kjent som
Sumatera

Sumatra har et areal på 447 332 kvadratkilometer med 58 455 800 innbyggere (2019).

Natur

Innenfor vestkysten strekker seg en vulkansk fjellkjede (Bukit Barisan) med topper på opptil 3800 meter over havet (Kerinci er høyeste topp med 3805 meter over havet) og tallrike innsjøer, blant annet den store og vakre Tobasjøen. Det spekuleres i om ikke Tobasjøen er et krater etter Jordens siste aktive supervulkan. En rekke vannrike elver med utspring i fjellene drenerer den sumpige kystsletta i øst, som mot sjøsiden dekkes av et bredt mangrovebelte. Sumatra er hyppig utsatt for jordskjelv.

Fuktig, tropisk klima med nedbørmengder 3000–5000 millimeter i året gir grunnlag for en artsrik flora og fauna. I regnskogene finnes blant annet palmer, gummitre, bambus, sandeltre, rhododendron og et utall orkideer. Dyrelivet er nær beslektet med Borneos, og omfatter blant annet orangutang, halvaper, elefant, neshorn, tapir, tiger.

Befolkning

Det finnes en rekke folkegrupper på Sumatra. Hovedgruppene er acehnesere, batak-folk, minangkabauer og lampungesere. I tillegg finnes både isolerte urbefolkningsgrupper og overflyttede (transmigranter) fra det overbefolkede Java. De tettest befolkede delene av øya er Medan-området på Nord-Sumatra og Lampung-provinsen lengst i sør. Rundt 4/5 av befolkningen bor fortsatt på landsbygda. De største byene er Medan i nord, Palembang i sør og Padang på vestkysten.

Næringsliv

Sumatra har rike naturressurser som bidrar med rundt halvparten av Indonesias eksportinntekter. Jordsmonnet er likevel mindre fruktbart enn på Java. Den mest produktive delen av jordbruket foregår i Medan-området hvor det dyrkes våtris, grønnsaker og blomster, og hvor det på store plantasjer produseres gummi, palmeolje, tobakk, kryddernellik, kakao og te for eksport. Også Palembang-området i sør har store industrielle plantasjer (blant annet kaffe). I det østlige lavlandet drives storstilt hugst. Over halvparten av Indonesias olje produseres fra felter nær byene Jambi, Palembang og Pekan Baru. Naturgass eksporteres fra Llokseumawe i Aceh-provinsen i nord. Det brytes kull, bauxitt, jernmalm og gull. Industrien er begrenset til bearbeiding av naturressursene.

Historie

Sumatra har aldri vært noen politisk enhet, men det har eksistert flere store handelsbaserte kongeriker på øya. Mest kjent er det hinduiske Sriwijaya (cirka 680–1300-tallet). Islam trengte inn fra cirka 1300. Den fremste islamske staten på Sumatra var sultanatet Aceh på nordspissen av øya (blomstringstid på 1600-tallet, rik teologisk litteratur).

Nederlenderne kom til Sumatra på slutten av 1500-tallet, men først på midten av 1600-tallet begynte de å skaffe seg politisk innflytelse på øya. På 1800-tallet ble Sumatra gradvis innlemmet i det nederlandske koloniriket. Aceh ble erobret gjennom den tretti år lange Aceh-krigen (1873–1903). Nederlenderne satte i gang en storstilt utvinning av tinn og plantasjedyrking av blant annet tobakk og gummi. Sumatra var okkupert av Japan i 1942–1945, og ble en del av Indonesia fra 1949. Øya har flere ganger vært sentrum for opprørsbevegelser rettet mot sentralregjeringen.

I 1997–1998 ble Sumatra hardt rammet av skogbranner som var påsatt for å rydde jordbruksland, men som kom ut av kontroll – en situasjon som har gjentatt seg i varierende omfang også i senere år. 26. desember 2004 ble Sumatra herjet av en flodbølge etter et jordskjelv med styrkegrad 9,0 på Richters skala – det kraftigste i verden på 40 år. Aceh-provinsen på nordvestspissen av øya ble nesten fullstendig rasert da flodbølgen kom veltende opptil 10–12 kilometer innover land. Bare et fåtall betongbygninger ble stående. Aceh-kysten ble lagt øde, og flere av kystlandsbyene mistet over 70 prosent av befolkningen. Fiskeri og jordbruk led stor skade. Tallet på omkomne i Aceh ble oppgitt til 131 000, derav 90 000 i provinshovedstaden Banda Aceh. 500 000 mennesker ble hjemløse. Grunnen til at Sumatra ble så hardt rammet, var at jordskjelvet hadde sitt senter bare 150 kilometer vest for kysten.

Aceh-provinsen var blitt herjet av borgerkrig i nesten 30 år. Etter tsunamien erklærte både Indonesia-regjeringen og separatistbevegelsen GAM våpenhvile, og det ble innledet fredsforhandlinger i Helsingfors med den finske regjeringen i meglerrollen. En fredsavtale mellom partene ble undertegnet i juli 2005.

Den 29. august 2010 hadde stratovulkanen Sinabung nord på øya et utbrudd. Vulkanen hadde også utbrudd i september og desember 2013 og i februar 2014. Flere tusen mennesker ble evakuert ved hvert av utbruddene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg