OPEC. Organisasjonens merke.

. Begrenset gjenbruk

OPEC, Organisasjonen av petroleumseksporterende land, dannet i september 1960 av Irak, Iran, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela

I senere år har OPEC hatt 12 medlemsland. Medlemskapet har variert gjennom årene, som man kan lese mer om i tabellen nedenfor.

Hovedkvarteret ble i 1965 flyttet fra Genève i Sveits til Wien i Østerrike. Flere av medlemslandene i Midtøsten er også med i OAPEC.

Ifølge organisasjonens statutter er OPECs formål å samordne medlemslandenes petroleumspolitikk og sikre stabile priser i internasjonale petroleumsmarkeder.

Ifølge statuttene skal OPEC også til enhver tid ivareta produsentlandenes interesser og sørge for at de har stabile inntekter, samt se til konsumentlandenes behov for regelmessig tilførsel av petroleum og investorenes interesse i en rimelig avkastning av sine kapitalinnsatser.

OPECs øverste organ er ministermøtet som trer sammen to ganger i året.

Bakgrunnen for etableringen av OPEC var langt på vei å skape en motvekt mot en gruppe av de største oljeselskapene, hvorav de mest kjente ofte ble omtalt som "de syv søstre". På 1970-tallet het de syv søstre Exxon, Gulf, Texaco, Mobil, Socal, BP og Shell. Senere har disse fusjonert til bare fire: Exxon-Mobil, Chevron, BP og Shell.

De syv søstre agerte i fellesskap som et kartell. Sammen med CFP/Total sto de åtte store alene for omtrent 90 prosent av den internasjonale råoljeutvinningen som kom ut på verdensmarkedet. De fem opprinnelige OPEC-landene sto på sin side for ca. 82 prosent av verdens eksport av råolje.

OPEC fikk et betydelig politisk gjennombrudd, og befestet sin senere maktposisjon under den såkalte oljekrisen 1973–74. Her brukte medlemslandene, først og fremst fra OAPEC, redusert oljeforsyning og økte priser som et politisk virkemiddel i Midtøsten-konflikten i tilknytning til Yom Kippur-krigen (Oktoberkrigen) i 1973.

Prisregulering gjennom en kontrollert utvinning har senere vært et hovedanliggende for OPEC, som fastsetter produksjonskvoter for hvert medlemslands utvinning.

Imidlertid er kvotesystemet undergravd av enkelte medlemmer som har valgt å utvinne mer enn den tildelte kvoten, og dets virkning påvirkes også av utvinningen til store produsentland som står utenfor OPEC, særlig Russland, Mexico, Norge, Kasakhstan og Storbritannia.

Uenighet knyttet til kvoter har bidratt til å svekke OPEC, som også har mistet to av sine medlemmer; Ecuador og Gabon, mens Venezuela har vurdert å melde seg ut.

Samarbeidet har også i lengre perioder vært svekket av krig mellom medlemsland eller i produksjonsområdene: Golfkrigene mellom Iran og Irak (1980–88) og mellom Irak og Kuwait (1990/91), den angloamerikanske koalisjonens krigføring i Irak (fra 2003 til 2012) og borgerkrigene i Libya og Syria (fra 2011).

Til tross for sin relativt svekkede stilling har OPEC fortsatt potensiell makt ved å besitte en vesentlig del av verdens olje- og gassreserver.

Likevel ser en at en lang periode med høye oljepriser har snudd til nedgang i 2014. Billigere olje fra oljeskiferproduksjon i USA og Canada, og mindre krigføring er blant de faktorene som trolig spiller inn.

År Land
1960 Irak, Iran, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela
1961 Qatar
1962 Indonesia (ut 2009*), Libya
1967 De forente arabiske emirater
1969 Algerie
1971 Nigeria
1973 Ecuador (ikke medlem 1992-2007)
1975 Gabon (ut 1995)
2007 Angola

* Indonesia suspenderte sitt medlemskap i 2009 da landet ikke lenger eksporterte olje

  • Helge Hveem, The Political Economy of Third World Producer Associations. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.
  • Anthony Sampson, The Seven Sisters: The Great Oil Companies and The World They Shaped. New York: Viking Press, 1975.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.