Gamelan, fellesbetegnelse på tradisjonelle orkestre i Indonesia, særlig på Java og Bali. Tilsvarende ensembler finnes også en del steder på fastlandet i Sørøst-Asia.

En gamelan er en samling samstemte instrumenter som danner et ensemble. Hver gamelan har sin egen sammensetning og klanglige karakter. Det kan variere fra 4 til 30 instrumenter. Instrumentklangen domineres av stemte slagidiofoner: gonger og gongspill, metallofoner og xylofoner. I tillegg nyttes trommer, fløyter, strengeinstrumenter og sang.

Gamelan-musikken hører med ved alle større anledninger. Enhver landsby vil gjerne ha sin egen gamelan. En gamelan oppfattes tradisjonelt som et levende vesen, nærmest som en gud, og før musikerne begynner å spille, bøyer de seg i ærbødighet for sitt instrument. Gamelan-musikken akkompagnerer indonesiske dukketeater og dans, og en enkelt forestilling kan vare 8–9 timer.

De mest praktfulle og forseggjorte gamelaner er de som tidligere fantes ved de store fyrstehoffene. De spilte når kongen drog i krig, ved kongelige brylluper og omskjæring av kongelige personer. En gamelan kunne spille en hel uke, som ved festen for profeten Muhammeds fødsel i den store moskeen i Yogyakarta.

Gamelan-musikken er basert på melodier som er strengt bygd opp i perioder på fire takter. Melodiene spilles i sin enkle form av saron, bronsestaver som er hengt opp over en klangbunn, og som musikerne slår på med treklubber. Med andre instrumenter utføres variasjoner og utsmykninger av melodien. Disse kan være bonang (en serie gonger plassert horisontalt på en treramme), gendér (tynne bronseplater over klangbunn av bambusrør, spilt med fôrede klubber), en rebab (spikerfele), en suling (bambusfløyte), en gambang (xylofon) eller celempung (en sitar som spilles med tommelneglen).

Gamelan-musikken kan deles inn i flere forskjellige typer. Den mest kjente og lettest tilgjengelige for vesteuropeiske lyttere er musikken fra Bali, som er dramatisk og skarp i klangen. Her brukes gendér og gangsa (metallofon i høyt register) i par, «mannlig» og «kvinnelig» stemt slik at den kvinnelige er litt lavere enn den mannlige. Bali-ensemblet brukes mest til akkompagnement av dans, og er markert rytmisk med utpreget bruk av trommer. Eiendommelig for Bali er «apedansen», der menneskestemmer skaper et hissende rytmisk mønster.

Musikken på det østlige Java danner en overgang fra den balinesiske til den mer raffinerte musikken på Sentral-Java, der fyrstehoffene i Yogyakarta og Surakarta konkurrerte med hverandre i praktutfoldelse. I disse gamelanene er bløtere instrumenter som suling (fløyte) og rebab fremtredende. En annen stil representeres av Sunda-folket på Vest-Java, der gamelan er et lite kammerensemble dominert av suling, kecapi (en knipset sitar) og sang.

Gamelan-musikken har vakt stor interesse i Europa siden 1889, da det første orkesteret opptrådte under verdensutstillingen i Paris og blant annet inspirerte Claude Debussy. Senere har en rekke vestlige komponister og musikere vært opptatt av indonesisk musikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.