sagopalmer

Sagopalmer er en planteslekt i palmefamilien. Slekten består av omkring syv arter som hører hjemme på øyer i Stillehavet fra Molukkene i vest, over Ny-Guinea og Fiji til Samoa i øst. Fra margen på sagopalmer utvinnes det stivelsesrike næringsmiddelet ekte sago.

Faktaboks

uttale:
sˈagopalmer
også kjent som:
Metroxylon

Sagopalmene har store, finnete blader. Blomstene er tokjønnete og sitter i en flere meter høy blomsterstand som er plassert mellom og over bladene.

Arten Metroxylon sagu

Den viktigste kilden til sago, er arten Metroxylon sagu. Denne kommer opprinnelig fra Ny-Guinea og Molukkene, men er nå introdusert og forvillet i hele tropisk Asia. Arten er flerstammet med stammer opptil 18 m som bærer en stor bladdusk i toppen. Det tar omkring 15 år før planten blomstrer. Metroxylon sagu er monokarp, det vil si at planten dør etter at den har blomstret og satt frukt én gang.

Det er før blomstringen at stivelsesinnholdet bygger seg opp i margen. Treet bruker stivelsen til den kraftfulle blomstringen. Dersom en vil høste sago, må treet derfor felles med det samme blomstringen begynner. Et enkelt tre kan gi 400 kg sagostivelse.

Produksjon av sago

Sago nylig høstet fra sagopalmer, med grønne blader som emballasje. Fra øya Seram i Molukkene, Indonesia.

Sago
Av /Shutterstock.

Det er en lang prosess å produsere sago av margen. Den må renses og vaskes flere ganger og deretter forklistres. Etter at tapioka og surrogatsago laget av potetstivelse kom i handelen, er importen av ekte sago til Europa redusert.

Flere andre palmer brukes til å produsere sago. Blant dem er fiskehalepalme, sukkerpalme og Corypha. Også margen av enkelte konglepalmer brukes til fremstilling av sago, men denne skal være av lavere kvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg