Borneo av . CC BY 2.0

Borneo

Kart over Borneo. Øyas plassering øverst til venstre i hvitt. Borneo er delt mellom Indonesia, Malaysia og Brunei.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Den øverste toppen på Kinabalu, Borneo.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra den malaysiske delstaten Sabah på Borneo. Landsby, bygd på pæler.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Orangutang fra Borneo.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Borneo er en øy i Sørøst-Asia. Den er den største av de Store Sundaøyene og den tredje største øy i verden etter Grønland og Ny-Guinea. Øya er delt mellom statene Indonesia, Malaysia og Brunei.

Faktaboks

Uttale
bˈorneo
Etymologi

trolig spansk-portugisisk forvanskning av Brunei

Borneo har et areal på 748 168 kvadratkilometer. De sørlige tre fjerdedelene av Borneo hører til Indonesia og kalles Kalimantan. I nord ligger de malaysiske delstatene Sarawak og Sabah samt den selvstendige staten Brunei.

Øya har til sammen 21,3 millioner innbyggere (2014).

Natur

Borneo ligger på kanten av Sunda-sokkelen, og ble skilt fra det asiatiske fastlandet av havet i nyere geologisk tid. Øya har en rekke fjellkjeder og platåer som består av grunnfjell og mesozoiske bergarter. Øya er geologisk mer stabil enn naboene Sulawesi og Java, og på grunn av lav vulkansk aktivitet er Borneos jordsmonn ikke spesielt næringsrikt.

Det dominerende landskapstrekket er en fjellkjede som strekker seg fra Schwanfjellene i sørvest til Crocker Range i nord, der Kinabalu når opp i 4095 meter over havet. Kinabalu er ikke bare Borneos høyeste fjell, det er også det høyeste fjellet i Sørøst-Asia mellom Himalaya og Ny Guinea. Kapuas-, Kelingkang- og Iran-fjellene stråler ut fra det sentrale fjellmassivet mot kysten.

Langs kysten er landet flatt og havet grunt. Rundt halvparten av øyas areal ligger under 150 meter over havet, og de få havnene ligger vesentlig i elvemunningene. Slettelandet er dannet av avsetninger fra elvene, som er vannrike og til dels seilbare. Blant de større elvene er Barito, som er seilbar i 354 kilometer, Kapuas, seilbar i 225 kilometer og Mahakam, som alle ligger i Kalimantan.

Plante- og dyrelivet

Plante- og dyrelivet er variert og artsrikt. Mer enn to tredjedeler av arealet er dekket av tropisk regnskog. Imidlertid foregår det i Sarawak og deler av Kalimantan en drastisk nedhugging av regnskogen. Langs sør- og sørvestkysten finnes store ferskvannssumper og mangroveskoger.

Klimaet

Klimaet er typisk ekvatorialt, med høy varme og stor luftfuktighet hele året. Årlig middeltemperatur er cirka 25 °C med svært små årstidsvariasjoner. Nedbørsmengden i de fleste områder 2500–3500 millimeter årlig, med oktober til mars som den mest nedbørrike perioden.

Befolkning

Borneo er tynt befolket, i det indre av øya er folketettheten mange steder under én innbygger per kvadratkilometer. Størst tetthet er det langs kysten fra Kota Kinabalu (Sabah) til Brunei, fra Sibu (Sarawak) til Pontianak (vestre Kalimantan) og fra Banjarmasin til Balikpapan (i sørøstre Kalimantan). De største byene er Samarinda, Banjarmasin, Balikpapan og Pontianak i Kalimantan og Kuching i Sarawak, samt Kota Kinabalu i Sabah.

Befolkningen består av malayer, kinesere og dajaker. Malayer er en fellesbetegnelse på muslimske innvandrere fra Malayahalvøya, Riau-arkipelet og Sumatra samt lokale folkeslag som for rundt 400 år siden konverterte til islam og adopterte malayisk kultur.

Dajaker er en fellesbetegnelse for de ikke-muslimske folkene. De er inndelt i flere hundre stammer, og de største gruppene er iban (sjødajaker), landdajaker, kadazanere, fjelldajaker, kayaner, kenyaher og ngajuer. De driver for det meste med svedjejordbruk og blir dominert av den muslimske kystbefolkningen. Noen av gruppenes levemåter er påvirket av nedhuggingen av regnskogene.

Kineserne bor for det meste i byene, gruvedistriktene og på plantasjene. Mange er handelsmenn og aktive i det økonomiske liv. De indonesiske myndighetene fører en aktiv bosettingspolitikk, hvor formålet er å få folk til å flytte fra tett befolkede områder på Java til Kalimantan.

Næringsliv

Borneos økonomiske utvikling er blitt hemmet av de vanskelige kommunikasjonsforholdene og den politiske oppdeling av øya. Mindre enn ti prosent av arealet er fast jordbruksland, og jordbruket er lite utviklet. De viktigste jordbruksområdene er Kapuasdalen, den nedre del av Baritodalen, Rajangdalen og kystsletta fra Sambas til Pontianak. Her dyrkes ris, kokosnøtter, sago og pepper, samt gummi på store plantasjer. Fra skogene tas det ut teak og andre verdifulle treslag.

Petroleum er den viktigste av Borneos betydelige mineralressurser. Olje utvinnes ved Miri i Sarawak og ved Seria i Brunei, samt i Tanjung på Tarakan-øya og offshore i Makassarstredet (Attaka) i Kalimantan. Det finnes også forekomster av steinkull, bauxitt, kobber, diamanter og gull. Industrien er beskjeden, med oljeraffineri i Balikpapan (Kalimantan) og kjemisk industri i Kuching (Sarawak).

Historie

Kulturpåvirkning og innvandring fra India kom tidlig, alt på 500-tallet. Senere innvandret mange kinesere. Europeerne kom til Borneo på 1500-tallet, idet Antonio d'Abreu seilte fra Malakka (Melaka) til sørkysten i 1511–1514. Senere handlet portugisere og spaniere med Brunei, den viktigste byen på Borneo. Fra 1500-tallet innvandret islamittiske malayer og opprettet sultanater langs kysten: Kutai, Banjarmasin og Brunei. I 1604 satte nederlenderne seg fast på kysten, senere kom engelskmenn; men ved slutten av 1700-tallet forlot begge parter Borneo, som ble overlatt til innfødte sultaner og sjørøvere.

En forhenværende offiser i den britisk-indiske armé, James Brooke, hjalp sultanen av Brunei med å fri landet fra sjørøvere, og fikk til takk det store distriktet Sarawak i 1841. En britisk flåte utryddet sjørøveriet, og sultanen av Brunei avstod øya Labuan til Storbritannia i 1847. Imens hadde nederlenderne skaffet seg innflytelse i det sørlige og østlige Borneo, og grensen mellom britisk og nederlandsk område ble fastsatt i 1891. Borneo ble okkupert av Japan i årene 1942–1945.

Etter andre verdenskrig ble Nederlandsk Borneo til provinsen Kalimantan i Indonesia i 1949. Britisk Nord-Borneo (nå Sabah) og Sarawak ble stater innenfor Malaysia-føderasjonen i 1963. Sultanatet Brunei var et britisk protektorat inntil selvstendigheten i 1983.

I indonesisk Vest-Kalimantan har det i flere tiår vært en ulmende konflikt med sporadisk vold mellom urbefolkningen, dajakene, og innflyttere fra øya Madura. De etniske motsetningene er som andre steder i Indonesia for en stor del forårsaket av de sentrale myndighetenes migrasjonsprogram. Migrasjonen startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det var etter at president Ibrahim Suharto hadde kommet til makten i Indonesia i 1966 at den store forflytningen av maduresere til den mindre befolkede øya Borneo tok til. Den store innvandringen har skapt konflikter og misnøye blant annet på grunn av knapphet på ressurser, og dajakene misliker madureserne, blant annet fordi de dominerer næringslivet.

I siste halvdel av 1990-årene brøt konflikten ut i voldelige sammenstøt som toppet seg i etniske massakrer i 1996–1997, 1999 og i 2001. Flere hundre maduresere ble drept og over 100 000 måtte flykte for å unnslippe massakre. I 2001 hadde nesten hele den maduresiske befolkningen, som ved tusenårsskiftet utgjorde 21 prosent av befolkningen, forlatt de sentrale deler av Kalimantan.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg