Indonesias geografi

Bali har mange vakre strender.
Av .
Den mest kjente vulkanen i Indonesia er Krakatau (Krakatoa) i Sundastredet (Selat Sunda) mellom Sumatra og Java.
Krakatau
Av /NTB Scanpix.

Java er en av Indonesias største øyer. Her finnes en rekke vulkaner som fortsatt er aktive. Bildet viser vulkanen Lamongan. Asken fra utbruddene gir svært fruktbar jord. I forgrunnen arbeides det på rismarken.

Java
Av /※.
Vulkanen Tambora ligger på øya Sumbawa. Tambora hadde mellom 7. og 12. april 1815 det største kjente vulkanutbruddet i historisk tid.
Tambora
Av /AP Photo/KOMPAS Images.

Indonesia omfatter en større del av de sørasiatiske øyene som strekker seg mellom det asiatiske fastland og Australia, og som danner skillet mellom Det indiske hav og Stillehavet. Landet er verdens største øyrike. I tillegg til et samlet landareal på 1,8 millioner kvadratkilometer, krever landet, under mottoet «Vårt Land og Vann», også suverenitet over et havområde på 3,3 millioner kvadratkilometer.

Offisielt teller arkipelet 13 677 øyer, hvorav cirka 6000 er navngitt og 992 er permanent befolket. De to øyene Java (med Madura) og Bali omfatter kun 7,6 prosent av arealet, men har 58,3 prosent av befolkningen (2019). Disse regnes ofte som de indre øyene, mens de resterende øyene regnes som de ytre.

Geologi og landformer

Ostindiske øyer er oppstikkende topper av en rygg som ble dannet ved sammenstøtet mellom den eurasiske og den indoaustralske plate i tertiærtiden (se platetektonikk). Øyenes geologiske bygning karakteriseres av lange fjellkjeder, foldet i sen geologisk tid og fremdeles ikke kommet til ro. Den lengste kjeden kan følges langs sørvestkysten av Sumatra, langs hele Java og Nusa Tenggara, bare avbrutt av grunne havområder. Den fortsetter i en bue rundt Bandasjøen til Molukkene.

Jordskjelv forekommer hyppig i foldesonene, og flere av øyene, især langs sørranden (Sumatra, Java), er sterkt vulkanske med lange rekker av vakre vulkankjegler, hvorav 220 fortsatt er aktive. Den mest kjente vulkanen er Krakatau (Krakatoa) i Sundastredet (Selat Sunda) mellom Sumatra og Java, som eksploderte i 1883 i et av historiens kraftigste vulkanutbrudd. Fjellkjedene er til dels under stadig heving. Dype havgroper er dannet som ledd i foldeprosessen, blant annet Sundagropen (7455 meter dyp) i Det indiske hav utenfor Sumatra og Java. Lignende groper finnes også nord for Nusa Tenggara, i Bandasjøens østlige del og i Celebessjøen. Det grunne innhavet mellom øyene (blant annet Javasjøen) er geologisk langt mer stabilt.

Fjellkjeder

Ved foten av fjellkjedene er det både i tertiær- og kvartærtiden blitt avsatt store sedimentmengder, og vidstrakte lavlandsområder finnes på østkysten av Sumatra, på sørkysten av Borneo (Kalimantan) og på det sørlige Ny-Guinea (Papua, tidligere Irian Jaya).

Lavlandsområdene er kantet med svære strekninger av tidevannssumper, som på Sumatra har en bredde av cirka 20 kilometer. Ellers består øyene mest av store fjellområder med høye vulkantopper, deriblant Kerinci (3800 meter over havet) på Sumatra, Rinjani (3726 meter over havet) på Lombok, Semeru (3676 meter over havet) på sørøstlige Java og Agung (3142 meter over havet) på Bali.

Også på Sulawesi når fjellene opp i over 3000 meter over havet, mens bare enkelte topper i den indonesiske delen av Borneo (Kalimantan) når over 2000 meter over havet. De ikke-vulkanske Maokefjellene på Ny-Guinea (Papua) danner landets høyeste fjellkjede, med flere topper over snøgrensen som her ligger ved cirka 4300 meter over havet. Høyest er Puncak Jaya (5030 meter over havet) og Mandala (4760 meter over havet).

Elver og innsjøer

Det finnes ingen store elver bortsett fra på Borneo (Kalimantan), hvor Kapuas (1150 kilometer), Barito (900 kilometer) og Mahakam (770 kilometer) alle er seilbare i sine nedre løp. I høylandet på Sumatra finnes en rekke fjellsjøer, deriblant Tobasjøen (1774 kvadratkilometer) som ligger i cirka 1000 meters høyde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg