Molukkene

De nordlige Molukkene, fotografert fra Ternate.

Kart over Indonesia (oransje) med Molukkene (rødt).
Indonesia
Av .

Artikkelstart

Molukkene er en region og øygruppe i Indonesia. Den ligger øst for Sulawesi, vest for Ny-Guinea og nord for Timor. Øygruppen har et areal på 105 400 kvadratkilometer med 2 844 700 innbyggere (2015).

Faktaboks

Også kjent som

indonesisk Maluku, engelsk Maluku Islands

Molukkene er inndelt i tre provinser:

Ekvator krysser de nordlige øyene.

Natur

Fra Halmahera, den største av Molukkene.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Molukkene består av mer enn tusen øyer. De fleste øyene er fjellrike, og både Seram og Halmahera har fjell på over 3000 meter over havet. Det finnes mange virksomme vulkaner, særlig på de nordlige øyene, og jordskjelv er hyppige. Regnskog er vanligste vegetasjonsform selv om store deler er ryddet og oppdyrket.

De fleste øyene i sørøst er ikke-vulkanske. Aruøyene er lavtliggende og består blant annet av mangrove, myrer og sjøgress. Både dyrelivet og vegetasjonen preges av at Molukkene ligger i overgangssonen mellom asiatiske og australske dyre- og plantearter. Klimaet er tropisk. De nordlige og sentrale øyene er relativt fuktige med monsun mellom mai og oktober. De sørøstlige øyene er tørrere.

Befolkning

Innbyggerne er hovedsakelig malayer med mindre grupper kinesere, arabere og etterkommere etter europeiske kolonister ved kysten; proto-malayer, papuanere og agta i innlandet. Innbyggerne er hovedsakelig kristne og muslimer med en majoritet av muslimer på de nordligste øyene og en majoritet av kristne på de sørøstligste øyene. De fleste i innlandet bekjenner seg til ulike naturreligioner. Største byer er Ambon på øya Ambon og Ternate på øya Ternate.

Innvandring av muslimer, som for alvor skjøt fart i 1970-årene, forskjøv den demografiske fordelingen i muslimsk favør. Hovedvekten av de nye innvandrerne var frivillige fra Sulawesi, men noen var en del av Transmigrasi-programmet hvor bønder fra det overbefolkede Java ble relokalisert til de tynnere befolkede ytre øyene. På samme tid ble et tidligere klanbasert system gradvis erstattet med et nytt lokalt styringssystem.

De endrede sosiokulturelle forholdene var blant årsakene til at det i Ambon i januar 1999 brøt ut voldshandlinger mellom kristne og muslimer. Voldshandlingene spredde seg raskt til flere andre øyer. Etter hvert utviklet det seg segregerte samfunn hvor muslimer og kristne bor i klart atskilte samfunn og ofte med nøytrale soner mellom seg. Svært mange har imidlertid måtte flykte fra sine hjem. Ved utgangen av 2004 var 150 000 mennesker klassifisert som internt fordrevne.

Næringsliv

Trålerfiske, skoghugst og gruvedrift, som er kontrollert av utenlandske selskaper og de indonesiske myndighetene, er de økonomisk viktigste næringene. Sago er hovedbestanddelen i den lokale kosten. Ellers dyrkes maniok, kaffe, ris, frukt, sukkerrør, mais og kokosnøtter. Kryddernellikene på Ambon og muskatnøttene på Halmahera og Bandaøyene, som i sin tid var hovedårsaken til den europeiske koloniseringen, har i moderne tid mindre betydning. Husdyrholdet omfatter sau, geiter og (i kristne landsbyer) griser. På Halmahera brytes gull, kobolt og nikkel. Turisme er under utbygging. Ambon og Ternate er de viktigste økonomiske sentrene.

Historie

Banda Naira, Bandaøyene. Rester av Fort Belgica, et fort bygget av det nederlandske ostindiske kompani på 1600-tallet.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Fra gammelt av var Molukkene (Maluku) et sentrum for kryddereksport. På 1500-tallet var øyene dominert av to stater, Ternate og Tidore, som også behersket deler av Sulawesi og Ny-Guinea. Disse statene ble hardt presset av portugiserne, som kjempet for å få monopol på krydderhandelen, og av nederlenderne, som på 1600-tallet sikret seg all politisk og økonomisk makt på øyene. De ødela næringsgrunnlaget ved å utrydde alle kryddertrær utenfor et lite område der de selv kontrollerte all produksjon og eksport.

Store deler av den nederlandske hæren og koloniadministrasjonen i Indonesia ble etter hvert rekruttert fra Molukkene, som ble sterkt preget av protestantisk kristendom og lojalitet mot kolonistyret. I 1950 ble det utropt en selvstendig republikk (Sør-Molukkene) i sør, men den ble slått ned samme år av indonesiske styrker. Flere tusen sørmolukkanere (tidligere soldater i kolonihæren og familiene deres) har siden levd i eksil i Nederland og kjempet for retten til en egen stat. Små grupper av unge sørmolukkanere utførte flere terroraksjoner i Nederland i 1970-årene.

På Maluku ble geriljaen nærmest slått ut av regjeringshæren i 1960-årene. Den fremste motstandslederen og Sør-Molukkenes «president», Cristiaan Soumokil, ble tatt til fange og henrettet i Jakarta i 1966. Etter sporadiske sammenstøt gjennom lengre tid mellom kristne og muslimske militser, ble volden alvorlig forverret i 1999, særlig på øya Ambon. Ved årsskiftet 2000–2001 var tallet på dødsofre anslått til nærmere 5000, og en firedel av øyenes samlede befolkning på ca. to millioner var drevet på flukt. En fundamentalistisk milits, Lashkar Jihad, erklærte «hellig krig» mot de kristne på øyene. Situasjonen roet seg gradvis etter hvert som regjeringsstyrker fikk kontroll.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg