Molukkene, indonesisk Maluku, region i Indonesia, øst for Sulawesi, vest for Ny-Guinea og nord for Timor; 105 400 km2 med 1 819 700 innb. (2000).

Molukkene er inndelt i tre provinser: Maluku Utara, 'Nord-Maluku', nord for Seramsjøen, omfatter Halmahera, Ternate, Tidoro, Morotai, Bacan, Obi og Sulaøyene; Maluku Tengah, 'Sentral-Maluku', omfatter Seram (Ceram), Ambon, Buru og Bandaøyene og Maluku Tenggara, 'Sørøst-Maluku', sør og øst for Bandasjøen, omfatter Wetar, Letigruppen, Babarøyene, Tanimbarøyene, Kaiøyene og Aruøyene. Ekvator krysser de nordlige øyene.

De fleste øyene er fjellrike, og både Seram og Halmahera har fjell på over 3000 moh. Det finnes mange virksomme vulkaner, særlig på de nordlige øyene, og jordskjelv er hyppige. Regnskog er vanligste vegetasjonsform selv om store deler er ryddet og oppdyrket. De fleste øyene i sørøst er ikke-vulkanske. Aruøyene er lavtliggende og består bl.a. av mangrove, myrer og sjøgress. Både dyrelivet og vegetasjonen preges av at Maluku ligger i overgangssonen mellom asiatiske og australske dyre- og plantearter. Klimaet er tropisk. De nordlige og sentrale øyene er relativt fuktige med monsun mellom mai og oktober. De sørøstlige øyene er tørrere.

Innbyggerne er hovedsakelig malayer med mindre grupper kinesere, arabere og etterkommere etter europeiske kolonister ved kysten; proto-malayer, papuanere og negritoer i innlandet. Innbyggerne er hovedsakelig kristne og muslimer med en majoritet av muslimer på de nordligste øyene og en majoritet av kristne på de sørøstligste øyene. De fleste i innlandet bekjenner seg til ulike naturreligioner. Største byer er Ambon by (Amboina) på øya Ambon og Ternate på øya Ternate.

Innvandring av muslimer, som for alvor skjøt fart i 1970-årene, forskjøv den demografiske fordelingen i muslimsk favør. Hovedvekten av de nye innvandrerne var frivillige fra Sulawesi, men noen var en del av transmigrasiprogrammet hvor bønder fra det overbefolkede Java ble relokalisert til de tynnere befolkede ytre øyene. På samme tid ble et tidligere klanbasert system gradvis erstattet med et nytt lokalt styringssystem. De endrede sosiokulturelle forholdene var blant årsakene til at det i Ambon i januar 1999 brøt ut voldshandlinger mellom kristne og muslimer. Voldshandlingene spredde seg raskt til flere andre øyer. Etter hvert utviklet det seg segregerte samfunn hvor muslimer og kristne bor i klart atskilte samfunn og ofte med nøytrale soner mellom seg. Svært mange har imidlertid måtte flykte fra sine hjem. Ved utgangen av 2004 var 150 000 mennesker klassifisert som internt fordrevne.

Trålerfiske, skoghugst og gruvedrift, som er kontrollert av utenlandske selskaper og de indonesiske myndighetene er de økonomisk viktigste næringene. Sago er hovedbestanddelen i den lokale kosten. Ellers dyrkes maniok, kaffe, ris, frukt, sukkerrør, mais og kokosnøtter. Kryddernellikene på Ambon og muskatnøttene på Halmahera og Bandaøyene, som i sin tid var hovedårsaken til den europeiske koloniseringen, har i moderne tid mindre betydning. Husdyrholdet omfatter sau, geiter og (i kristne landsbyer) griser. På Halmahera brytes gull, mens utnyttelse av kobolt- og nikkelforekomster er under planlegging. Turisme er under utbygging. Ambon og Ternate er de viktigste økonomiske sentrene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.