Jakarta

Byens senter har beveget seg i takt med den historiske utviklingen fra kysten i nord og innover mot innlandet i sør. Gamlebyen Kota, nær kysten, ble anlagt etter gammel nederlandsk skikk med kanaler og vindebroer i sumpområdet. Det moderne senteret er bygd opp rundt Medan Merdeka, 'Frihetsplassen', lenger sør. Her ligger presidentpalasset, ministerier, nasjonalmonumentet (110 meter høyt), nasjonalmuseet og hovedbanestasjonen.

Lenger sør, langs pulsårene Jalan Thamrin, Jalan Sudirman og Jalan Rasuna Said, har en rekke skyskrapere vokst opp i takt med landets raske økonomiske vekst. Her finnes finans- og handelsinstitusjoner, internasjonale hoteller og store kjøpesentre. Temaparken «Taman Mini Indonesia Indiah» sørøst rommer eksempler på byggeskikk, håndverkstradisjoner og klær fra alle landets provinser.

Byens struktur har bidratt til flere miljøproblemer. Blant annet lider byen av et lite effektivt transportsystem og nesten all offentlig transport foregår med dieselbusser. Som følge av den økonomiske veksten økte antallet biler med over 200 000 per år i første halvdel av 1990-årene og har nå nådd cirka 5,5 millioner biler (Universitas Indonesia). Til tross for forsøk på å begrense biltrafikken, har luftforurensningsproblemene utviklet seg til å bli betydelige.

Det flate landskapet skaper problemer for dreneringssystemet, og Jakarta rammes derfor ofte av flom. Det meste av byen er også uten et effektivt kloakk- og vannforsyningssystem. Den moderne Soekarno-Hatta internasjonale flyplass 35 kilomter vest for sentrum har flyforbindelse med de fleste større byer i Øst- og Sørøst-Asia samt Europa, Nord-Amerika og Australia. Tanjung Priok åtte kilometer nordøst for sentrum er landets største og viktigste havn.

Byens historie går tilbake til begynnelsen av 1500-tallet, da sultanen av Bantam seiret over portugiserne der og kalte stedet Jayakarta («Den praktfulle festning»). Nederlenderne, under ledelse av Jan Pieterszoon Coen, erobret og ødela byen i 1619 og bygde en ny murinnringet by, Batavia. På 1700-tallet ble Batavias velstand redusert, delvis som følge av uro under det nederlandske styret. Under Napoleonskrigene ble byen okkupert av britene, men ble gitt tilbake til Nederland i 1814. Under 1800-tallet vokste byens velstand grunnet dyrking av importerte vekster som kaffe, kinatre (kinin) og kautsjuk på Java. Japanerne okkuperte byen i 1942–1945 og ga den navnet Jakarta.

Siden landet ble selvstendig har byen opplevd en enorm vekst, og Jakarta er blitt en av de største byene i Sørøst-Asia. Tilstrømningen av fattige fra landdistriktene har skapt enorme problemer, blant annet når det gjelder boligforhold, og anslagsvis ³/₄ av befolkningen bor i landsbylignende slumområder (kampong), som mangler de mest elementære sanitærinstallasjoner. Store og voldsomme opptøyer i forbindelse med økonomisk krise i 1998. Byen ble hardt rammet av den økonomiske krisen som rammet Asia på slutten av 1990-årene. Over 500 mennesker ble drept i Jakarta under opptøyer 1998 som etter hvert førte til Suharto-regimets fall. Etniske opptøyer førte samtidig til at et stort antall kinesere flyktet fra byen og landet. Jakarta ble også rammet av etterdønningene etter angrepet på World Trade Center i New York. I 2003 ble 18 mennesker drept under et angrep på et internasjonalt hotell, og i 2004 ble ni mennesker ble drept under et angrep på den australske ambassaden.

Norge har ambassade i Jakarta.

I 2019 offentliggjorde president Joko Widodo at regjeringen planlegger å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av Kalimantan på øya Borneo. Presidenten begrunnet dette blant annet med at 40 prosent av Jakarta har sunket til under havnivå. Han viste videre til at byen hyppig er utsatt for flom, og at trafikk-korker gir store økonomiske tap. Den indonesiske parlamentet besluttet i januar 2022 å gjennomføre denne flyttingen. Det ble samtidig kunngjort at den nye hovedstaden skal hete Nusantara.

• Indonesias geografi
• Indonesias historie
• Indonesia
• Indonesias befolkning
• Økonomi og næringsliv i Indonesia