Jakarta, hovedstad og største by i Indonesia, på nordvestkysten av Java, ved munningen av elven Ciliwung. Jakarta utgjør et eget hovedstadsområde med provinsstatus; 661 km2 med 10,2 millioner innbyggere og en befolkningstetthet på 14 464 per km(World Population Review 2014).

Byområdet har vokst inn i nabodistriktene og går under navnet Jabotabek. Byområdet har en befolkning på 28 millione  som ventes å nå 35 millioner i 2020.Befolkningen har vokst meget raskt etter den annen verdenskrig. I 1942 var innbyggertallet kun 563 000. Hvert år ankommer ca. 250 000 fattige innflyttere fra hele landet til Jabotabek. Befolkningen er derfor sammensatt av ulike etniske grupper fra hele Indonesia. 

Byen ligger på en lav, flat kystslette vendt ut mot Jakartabukta og har et hett og fuktig klima. Den omfatter også Pulau Seribu, en gruppe på over 100 små tropiske øyer nordvest for byen.

Byen er hovedsakelig et administrasjons-, handels- og finanssenter. I forstedene rundt byen har det siden 1980-årene med hjelp av utenlandsk kapital funnet sted en omfattende industrialisering. Byen er videre sete for statsuniversitetet og en rekke andre høyere læresteder samt hovedkvarter for Indonesias massemedia. Jakarta har også en betydelig filmindustri og er sete for en moderne teaterhøyskole. Den uformelle sektoren omfatter ca. 70 % av arbeidskraften.

Byens senter har beveget seg i takt med den historiske utviklingen fra kysten i nord og innover mot innlandet i sør. Gamlebyen Kota, nær kysten, ble anlagt etter gammel nederlandsk skikk med kanaler og vindebroer i sumpområdet. Det moderne senteret er bygd opp rundt Medan Merdeka, 'Frihetsplassen', lenger sør. Her ligger presidentpalasset, ministerier, nasjonalmonumentet (110 m høyt), nasjonalmuseet og hovedbanestasjonen.

Lenger sør, langs pulsårene Jalan Thamrin, Jalan Sudirman og Jalan Rasuna Said, har en rekke skyskrapere vokst opp i takt med landets raske økonomiske vekst. Her finnes finans- og handelsinstitusjoner, internasjonale hoteller og store kjøpesentre. Temaparken «Taman Mini Indonesia Indiah» sørøst rommer eksempler på byggeskikk, håndverkstradisjoner og klær fra alle landets provinser.

Byens struktur har bidratt til flere miljøproblemer. Blant annet lider byen av et lite effektivt transportsystem og nesten all offentlig transport foregår med dieselbusser. Som følge av den økonomiske veksten økte antallet biler med over 200 000 per år i første halvdel av 1990-årene og har nå nådd ca 5,5 millioner biler (Universitas Indonesia). Til tross for forsøk på å begrense biltrafikken, har luftforurensningsproblemene utviklet seg til å bli betydelige.

Det flate landskapet skaper problemer for dreneringssystemet, og Jakarta rammes derfor ofte av flom. Det meste av byen er også uten et effektivt kloakk- og vannforsyningssystem. Den moderne Soekarno-Hatta internasjonale flyplass 35 km vest for sentrum har flyforbindelse med de fleste større byer i Øst- og Sørøst-Asia samt Europa, Nord-Amerika og Australia. Tanjung Priok 8 km nordøst for sentrum er landets største og viktigste havn.

Byens historie går tilbake til begynnelsen av 1500-tallet, da sultanen av Bantam seiret over portugiserne der og kalte stedet Jayakarta («Den praktfulle festning»). Nederlenderne, under ledelse av Jan Pieterszoon Coen, erobret og ødela byen i 1619 og bygde en ny murinnringet by, Batavia. På 1700-tallet ble Batavias velstand redusert, delvis som følge av uro under det nederlandske styret. Under Napoleonskrigene ble byen okkupert av britene, men ble gitt tilbake til Nederland i 1814. Under 1800-tallet vokste byens velstand grunnet dyrking av importerte vekster som kaffe, kinatre (kinin) og kautsjuk på Java. Japanerne okkuperte byen i 1942–45 og gav den navnet Jakarta.

Siden landet ble selvstendig har byen opplevd en enorm vekst, og Jakarta er blitt en av de største byene i Sørøst-Asia. Tilstrømningen av fattige fra landdistriktene har skapt enorme problemer, blant annet når det gjelder boligforhold, og anslagsvis 3/4 av befolkningen bor i landsbylignende slumområder (kampong), som mangler de mest elementære sanitærinstallasjoner. Store og voldsomme opptøyer i forbindelse med økonomisk krise i 1998. Byen ble hardt rammet av den økonomiske krisen som rammet Asia på slutten av 1990-årene. Over 500 mennesker ble drept i Jakarta under opptøyer 1998 som etter hvert førte til Suharto-regimets fall. Etniske opptøyer førte samtidig til at et stort antall kinesere flyktet fra byen og landet. Jakarta ble også rammet av etterdønningene etter angrepet på World Trade Center i New York. I 2003 ble 18 mennesker drept under et angrep på et internasjonalt hotell, og i 2004 ble 9 mennesker ble drept under et angrep på den australske ambassaden

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.