Indonesia er med sine 252 812 000 (Verdensbanken 2014) innbyggere verdens fjerde folkerikeste land (etter Kina, India og USA). Lenge økte folketallet svært raskt, men et intensivt familieplanleggingsprogram under mottoet «to er nok» har hatt en viss effekt. Fra 1974 til 1991 sank fruktbarhetstallet (antall barn per kvinne) fra 5,6 til 2, og har siden holdt seg der.

Mange innvandringsbølger siden førhistorisk tid har etterlatt et komplisert mønster med mange etniske grupper og språk. De fleste innbyggerne er malayer, som omfatter vidt forskjellige kulturer. Større grupper er javaneserne (45 %) på Midt- og Øst-Java, balineserne, gammelmalayiske dajaker i det indre av Kalimantan (Borneo), sundaneserne (14 %) på Vest-Java, madureserne (7,5 %) på Øst-Java og Madura, menangkabauerne på Sumatras vestkyst, acehneserne på Nord-Sumatra og bugineserne på det sørlige Sulawesi.

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for separatistbevegelser både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi, Maluku (Sør-Molukkene) og i Papua (indonesiske halvdelen av Ny-Guinea). Undertrykkelsen under det nederlandske kolonistyret og den problematiske frigjøringen bidro likevel til å forene store deler av folket i en nasjonal enhet.

Den største ikke-lokale befolkningsgruppe er kineserne (2,8 millioner i følge Census i 2010, men tallet er svært usikkert da mange ikke vil innrømme kinesisk herkomst.), hvorav de fleste bor på vestkysten av Kalimantan, østkysten av Sumatra og øyene imellom (Bangka, Belitung, Bintan). Stort sett hele den nederlandske befolkningen (60 000 i 1957) forlot landet etter uavhengigheten. Til urfolk hører blant andre agta i det indre av Sumatra og papuanskpregede folk i Maluku.

Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er 140 innbyggere per km2, ikke spesielt høy, men sterkt misvisende. Nærmere 60 % av befolkningen bor på Java (med Madura), som med 915 innbyggere per km2 hører til de tettest befolkede områder i verden. Et kostbart folkeflyttingsprogram (transmigrasi) som startet i kolonitiden, har siden 1969 overflyttet mer enn 2 millioner fra Java, Bali og Lombok til Sumatra, Kalimantan, Papua og Maluku. Prosjektet har for det meste omfattet fattige landarbeidere og noen hjemløse byboere. Så langt har prosjektet hatt liten effekt først og fremst fordi det er fysisk vanskelig å overflytte mange nok personer. Flere av stedene har transmigrantene kommet i konflikt med de lokale folkegruppene. Prosjektet har også ført til miljøproblemer ved at det har vært forsøkt med våtris-dyrking på områder uegnet for dette. Det er beregnet at 3,5 millioner hektar regnskog er nedhogget for å gi plass til transmigrantene.

Indonesia er et land av landsbyer, som varierer sterkt i form og størrelse. Landsbyene på Java er store, kompakte og tett beliggende på den folkerike landsbygda. På de ytre øyene er landsbyene mer varierte og gjenspeiler de store ulikhetene i regional kultur. En stor tilflytting fra landdistriktene til hovedstaden Jakarta og de største regionale byene fører til at byenes folketall øker sterkt. I 2014 er det beregnet at 53 % av befolkningen bodde i byer og tettsteder. Overlegent største by er Jakarta med 10 millioner innbyggere (2014).

Areal km² Innbyggere (2000)
Java og Madura 127 499 121 352 600
Sumatra 482 393 43 309 700
Sulawesi (Celebes) 191 800 14 946 500
Kalimantan, Borneo 547 891 11 331 550
Bali 5 633 3 151 200
Papua (tidl. Irian Jaya), Ny-Guinea 421 981 2 220 900
Maluku (Molukkene) 77 871 1 990 600

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.