Indonesias befolkning

Hovedstaden Jakarta, på nordkysten av Java, har hatt en kraftig vekst siden Indonesia ble selvstendig i 1949. Her sees Monas National Monument. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Til venstre: Et balinesisk hjem består av flere separate bygninger til ulike formål. Foruten et eget hus til familiens helligdom finnes spesielle hus til kjøkken, soverom og til familiens ånder. Området blir omkranset av et gjerde om natten og når man ellers vil være i fred. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

– Til høyre: Byggeskikken på Sumatra har særpregede detaljer, f.eks. i takkonstruksjonene på disse stabburene, der risen oppbevares. Mønene er etterligninger av vannbøffelhorn, Sumatras symbol. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Til venstre: Pælehus på Sulawesi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Med 270 630 000 innbyggere (2019) er Indonesia verdens fjerde folkerikeste land (etter Kina, India og USA). Befolkningsveksten var i 2019 på 1,1 prosent. Lenge økte folketallet svært raskt. Fra 1960 til 1982 ble antall innbyggere fordoblet og utgjorde i 1982 154,4 millioner. Befolkningen passerte 200 og 250 millioner i henholdsvis 1997 og 2013. Et intensivt familieplanleggingsprogram under mottoet «to er nok» har imidlertid hatt en viss effekt. Fra 1974 til 1991 sank antall barn per kvinne fra 5,6 til to, og har siden holdt seg der. I 2018 ble det født 2,08 barn per kvinne. Fødsels- og dødsratene er på henholdsvis 15,9 og 6,5 per 1000 innbyggere (2017).

Forventet levetid ved fødsel er 76,0 år for kvinner og 70,6 år for menn (2018).

Befolkningens bosetting

56 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2019). Den største byen er Jakarta. Byområdet har en befolkning på 31,7 millioner (2015).

Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er 149 innbyggere per kvadratkilometer. Dette er ikke spesielt høy, men er sterkt misvisende. 56,7 prosent av befolkningen bor på øya Java (med Madura), som med 1160 innbyggere per kvadratkilometer hører til de tettest befolkede områder i verden (2019). Til sammenligning kan nevnes at Indonesias største øy, Sumatra, har 131 innbyggere per kvadratkilometer. Et kostbart folkeflyttingsprogram (transmigrasi), som startet i kolonitiden, har siden 1969 overflyttet mer enn to millioner fra Java, Bali og Lombok til Sumatra, Kalimantan, Papua og Molukkene. Prosjektet har for det meste omfattet fattige landarbeidere og noen hjemløse byboere. Så langt har prosjektet hatt liten effekt, først og fremst fordi det er fysisk vanskelig å overflytte mange nok personer. Flere av stedene har transmigrantene kommet i konflikt med de lokale folkegruppene. Prosjektet har også ført til miljøproblemer ved at det har vært forsøkt med våtris-dyrking på områder uegnet for dette. Det er beregnet at 3,5 millioner hektar regnskog er nedhogget for å gi plass til transmigrantene.

Indonesia er et land av landsbyer, som varierer sterkt i form og størrelse. Landsbyene på Java er store, kompakte og tett beliggende på den folkerike landsbygda. På de ytre øyene er landsbyene mer varierte og gjenspeiler de store ulikhetene i regional kultur. En stor tilflytting fra landdistriktene til hovedstaden Jakarta og de største regionale byene har ført til at byenes folketall har økt sterkt. De problemer, som dette har ført til for Jakarta, var bakgrunnen for at president Joko Widodo i 2019 offentliggjorde at regjeringen planlegger å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av Kalimantan.

Befolkningens sammensetning

Mange innvandringsbølger siden førhistorisk tid har etterlatt et komplisert mønster med mange etniske grupper og språk. De fleste innbyggerne er malayer, som omfatter vidt forskjellige kulturer. Større grupper er javaneserne (40,1 prosent) på Midt- og Øst-Java, balineserne, gammelmalayiske dajaker i det indre av Kalimantan, sundaneserne (15,5 prosent) på Vest-Java, madureserne på Øst-Java og Madura, menangkabauerne på Sumatras vestkyst, acehneserne på Nord-Sumatra og bugineserne på det sørlige Sulawesi.

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for separatistbevegelser både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi, Sør-Molukkene) og i Papua. Undertrykkelsen under det nederlandske kolonistyret og den problematiske frigjøringen bidro likevel til å forene store deler av folket i en nasjonal enhet.

Den største ikke-lokale befolkningsgruppe er kineserne, som i 2010 utgjorde 1,2 prosent av befolkningen. Tallet er svært usikkert da mange ikke vil innrømme kinesisk herkomst. De fleste kinesere bor på vestkysten av Kalimantan, østkysten av Sumatra og øyene imellom (Bangka, Belitung, Bintan). Stort sett hele den nederlandske befolkningen (60 000 i 1957) forlot landet etter uavhengigheten. Til urfolk hører blant andre agta i det indre av Sumatra og papuanskpregede folk i Molukkene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg