Martin Tranmæl var kjent som folketaler og agitator. Her holder han tale på Hadeland rundt 1925. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv. Bildet er tilgjengelig under CC BY-NC-ND 2.0

. fri

Martin Tranmæl på talerstolen rundt 1935 - 1940. Foto: ukjent person / Oslo Museum. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 NO

. fri

Martin Tranmæl (1879–1967), født i Melhus, var arbeiderpartipolitiker og journalist. Han tok initiativet til Fagopposisjonen av 1911

Tranmæl var en av lederne for Arbeiderpartiets revolusjonære fløy i 1918, da han ble partisekretær. Men han var også en av lederne for bruddet med kommunistene i 1923, og han var deretter en av partiets lederskikkelser.

I mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle leder, og han deltok også aktivt i planleggingen av etterkrigstiden, blant annet da han var flyktning i Sverige og tilhørte kretsen rundt Gunnar Myrdal, Bruno Kreisky og Willy Brandt.

Tranmæls posisjon kunne ha gjort ham selvskreven som partiformann og statsminister, men han trivdes i kulissene, og var blant annet redaktør i Arbeiderbladet i nesten 30 år. Tranmæl ble berømt og beryktet som folketaler og agitator. Han var også ivrig avholdsmann og tok initiativet til å danne det første Arbeidernes Avholdslag.

Martin Tranmæl ble fagorganisert som malerlærling i Trondheim 1896. Han arbeidet som malersvenn i USA 1900–02 og 1903–05 og ble sterkt interessert i de revolusjonære retninger innenfor amerikansk arbeiderbevegelse. Fra 1902–03 og etter 1905 tok han intenst del i arbeiderbevegelsens agitasjon i Trøndelag. I 1911 tok han initiativet til Fagopposisjonen av 1911, en organisert opposisjon i fagbevegelsen i tiden fram til ca. 1920.

Tranmæl var medlem av den første redaksjonskomité for arbeideravisen Ny Tid i 1899, og var siden medarbeider i avisa, flere ganger konstituert som redaktør. 

Tranmæl redigerte Ny Tid 1913–18 og gjorde bladet til hovedorgan for den radikale fløy i norsk arbeiderbevegelse. Sammen med Kyrre Grepp ledet han denne retningen til seier i Det norske Arbeiderparti 1918 og ble partiets sekretær. I 1921 overtok han redaksjonen av Social-Demokraten (fra 1923 Arbeiderbladet, fra 1997 Dagsavisen) og ble i denne stilling til 1949.

Han hadde en vesentlig del i agitasjonen for å få flertallet av Arbeiderpartiet til å godta «Moskvatesene», men var også leder for den politikk som førte til brudd med den kommunistiske internasjonale 1923. Tranmæl fastholdt gjennom 1920-årene de revolusjonære prinsipper, deltok i antimilitaristisk agitasjon og støttet en rekke ulovlige streiker. Han ble flere ganger dømt til fengselsstraff for sin agitasjon.

I 1930-årene deltok Tranmæl i den norske arbeiderbevegelses omstilling fra revolusjonær til reformistisk politikk, og hans posisjon hadde meget å si for at denne omstillingen ble gjennomført med liten friksjon innenfor bevegelsen. 1940–45 var han i Stockholm, der han bidrog sterkt til å skape forståelse for Norges stilling.

Tranmæl var viseordfører i Trondheim 1917–18, stortingsmann fra Oslo 1925–27, medlem av Stortingets Nobelkomité 1938–64. Han ønsket likevel aldri offisielle verv, enda hans posisjon i arbeiderbevegelsen ellers kunne gjort ham selvskreven som statsminister. Tranmæls enestående posisjon innad i arbeiderbevegelsen gav seg utslag i en rekke tillitsverv: Medlem av Det norske Arbeiderpartis sentralstyre 1918–63, medlem av LOs sekretariat 1920–46, med et par års avbrudd i 1920-årene, medlem av samarbeidskomiteen mellom LO og DNA 1927–59.

Tranmæl ble berømt og beryktet som folketaler og agitator. Men først og fremst var han organisasjonsmann, i full forvissning om at organisasjonens styrke var grunnlaget for arbeiderklassens maktstilling i samfunnet. Hele sitt liv var han aktiv avholdsmann. Tranmæl tok 1930 initiativet til å danne det første Arbeidernes Avholdslag og 1932 Arbeidernes Avholdslandslag.

  • Bjørgum, Jorunn: Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918, 1998, isbn 82-00-12863-6, Finn boken
  • Lie, Haakon: Martin Tranmæl, 1988-91, 2 b., Finn boken
  • Zachariassen, Aksel: Martin Tranmæl, 1939, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.