Martin Tranmæl

Faktaboks

Martin Tranmæl

Martin Olsen Tranmæl

Født
27. juni 1879
Død
11. juli 1967

Foto ca 1910. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Martin Tranmæl av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Martin Tranmæl taler på Youngstorget 1937. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Martin Tranmæl av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Martin Tranmæl på talerstolen rundt 1935 - 1940. Foto: ukjent person / Oslo Museum. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 NO
. fri

Martin Tranmæl var kjent som folketaler og agitator. Her holder han tale på Hadeland rundt 1925. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv. Bildet er tilgjengelig under CC BY-NC-ND 2.0

. fri

Martin Tranmæl var arbeiderpartipolitiker og journalist. Han tok initiativet til Fagopposisjonen av 1911.

Tranmæl var en av lederne for Arbeiderpartiets revolusjonære fløy i 1918, da han ble partisekretær. Men han var også en av lederne for bruddet med kommunistene i 1923, og han var deretter en av partiets lederskikkelser.

I mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle leder, og han deltok også aktivt i planleggingen av etterkrigstiden, blant annet da han var flyktning i Sverige og tilhørte kretsen rundt Gunnar Myrdal, Bruno Kreisky og Willy Brandt.

Tranmæls posisjon kunne ha gjort ham selvskreven som partiformann og statsminister, men han trivdes i kulissene, og var blant annet redaktør i Arbeiderbladet i nesten 30 år. Tranmæl ble berømt og beryktet som folketaler og agitator. Han var også ivrig avholdsmann og tok initiativet til å danne det første Arbeidernes Avholdslag.

I fagbevegelsen

Martin Tranmæl ble født i Melhus. Han ble fagorganisert som malerlærling i Trondheim i 1896. Han arbeidet som malersvenn i USA 1900–1902 og 1903–1905 og ble sterkt interessert i de revolusjonære retninger innenfor amerikansk arbeiderbevegelse. Fra 1902 til 1903 og etter 1905 tok han intenst del i arbeiderbevegelsens agitasjon i Trøndelag.

I 1911 tok han initiativet til Fagopposisjonen av 1911, en organisert opposisjon i fagbevegelsen i tiden fram til ca. 1920.

Redaktør

Tranmæl var medlem av den første redaksjonskomité for arbeideravisen Ny Tid i 1899, og var siden medarbeider i avisa, flere ganger konstituert som redaktør.

Tranmæl redigerte Ny Tid 1913–1918 og gjorde bladet til hovedorgan for den radikale fløyen i norsk arbeiderbevegelse. I 1921 overtok han redaksjonen av Social-Demokraten (fra 1923 Arbeiderbladet, fra 1997 Dagsavisen) og ble i denne stilling til 1949.

I Arbeiderpartiet

Sammen med Kyrre Grepp ledet Tranmæl den radikale fløyen av Arbeiderpartiet til seier i Det norske Arbeiderparti i 1918 og ble partiets sekretær.

Han hadde en vesentlig del i agitasjonen for å få flertallet av Arbeiderpartiet til å godta «Moskvatesene», men var også leder for den politikk som førte til brudd med den kommunistiske internasjonale i 1923. Tranmæl fastholdt gjennom 1920-årene de revolusjonære prinsipper, deltok i antimilitaristisk agitasjon og støttet en rekke ulovlige streiker. Han ble flere ganger dømt til fengselsstraff for sin agitasjon.

I 1930-årene deltok Tranmæl i den norske arbeiderbevegelses omstilling fra revolusjonær til reformistisk politikk, og hans posisjon hadde meget å si for at denne omstillingen ble gjennomført med liten friksjon innenfor bevegelsen. I 1940–1945 var han i Stockholm, der han bidro sterkt til å skape forståelse for Norges stilling.

Politiske verv

Tranmæl var viseordfører i Trondheim i 1917–1918, stortingsrepresentant fra Oslo i 1925–1927 og medlem av Stortingets Nobelkomité i 1938–1964. Han ønsket likevel aldri offisielle verv, enda hans posisjon i arbeiderbevegelsen ellers kunne gjort ham selvskreven som statsminister. Tranmæls enestående posisjon innad i arbeiderbevegelsen gav seg utslag i en rekke tillitsverv: Medlem av Det norske Arbeiderpartis sentralstyre i 1918–1963, medlem av LOs sekretariat i 1920–1946, med et par års avbrudd i 1920-årene, og medlem av samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet i 1927–1959.

Tranmæl ble berømt og beryktet som folketaler og agitator. Men først og fremst var han organisasjonsmann, i full forvissning om at organisasjonens styrke var grunnlaget for arbeiderklassens maktstilling i samfunnet.

Hele sitt liv var han aktiv avholdsmann. Tranmæl tok i 1930 initiativet til å danne det første Arbeidernes Avholdslag og i 1932 Arbeidernes Avholdslandslag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørgum, Jorunn: Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918, 1998, isbn 82-00-12863-6, Finn boken
  • Lie, Haakon: Martin Tranmæl, 1988-91, 2 b., Finn boken
  • Zachariassen, Aksel: Martin Tranmæl, 1939, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg