Karl Radek

Faktaboks

Karl Radek
Karl Sobelsohn
uttale:
rˈadek
født:
31. oktober 1885, Lemberg (i dag Lviv i Ukraina), den gang Østerrike-Ungarn.
død:
19. mai 1939
dødsdato er usikker

Karl Radek var en polsk-jødisk revolusjonær sosialist. Han ble tidlig medlem av det polske sosialistpartiet SDKPiL og deltok i den russiske revolusjonen i 1905 i Warszawa – deler av Polen var den gang en del av det russiske keiserdømmet.

Etter revolusjonen flyttet han til Tyskland, der han ble medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD). Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 flyttet han til Sveits. Her samarbeidet han med Vladimir Lenin. Etter den russiske revolusjonen i 1917 dro han til Petrograd. Han ble visekommissar (viseminister) for utenrikssaker og deltok i forhandlingene om en separatfred mellom Sovjet-Russland og Tyskland i Brest-Litovsk i februar/mars 1918.

I slutten av 1918 kom Radek seg illegalt inn i Tyskland, der han deltok i opprettelsen av et tysk kommunistparti (KPD). Han ble arrestert etter Spartacus-oppstanden og satt et år i tysk fengsel. Etter å ha kommet tilbake til Russland, ble han en av lederne av den kommunistiske internasjonalen (Komintern), med særlig ansvar for tyske spørsmål.

I januar 1923 ble han sendt til Norge for å mekle mellom de stridende fraksjonene i Det norske Arbeiderparti, som på denne tiden var medlem av Komintern.

På et møte i eksekutivkomiteen i Komintern i juni 1923 holdt Radek den kontroversielle såkalte «Schlageter-talen», der han gikk inn for at kommunistene skulle vise forståelse for «de nasjonalistiske småborgerlige massene» og arbeide for å forene dem med kommunistene i kampen mot kapitalismen.

Radek var med i «venstreopposisjonen» i det russiske kommunistpartiet, ledet av Lev Trotskij, og senere i «den forente opposisjonen» med Trotskij, Grigorij Zinovjev og Lev Kamenev i spissen. I 1927 ble han ekskludert fra partiet, men gjorde avbikt og ble gjenopptatt i som partimedlem i 1930. De følgende årene hadde han betydningsfulle jobber for partiet, blant annet som utenriksredaktør i regjeringsorganet «Izvestija».

Under utrenskningene senere på 1930-tallet ble Radek anklaget for forræderi. Han ble stilt for retten under den andre av Moskvaprosessene i januar 1937 og dømt til 10 års tvangsarbeid. Han døde under uklare omstendigheter to år senere, angivelig i forbindelse med en slåsskamp med en medfange. Han ble rehabilitert av sovjetiske myndigheter i 1988.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg