Faktaboks

Karl Radek
Karl Sobelsohn
Uttale
rˈadek
Født
31. oktober 1885, Lemberg, Østerrike-Ungarn (i dag Lviv i Ukraina)
Død
19. mai 1939
Karl Radek
Radek fotografert i Moskva i 1930-årene.
Av .
Deltakerne på Arbeiderpartiets landsstyremøte 1923
I 1923 var Radek (nr. 4 fra venstre på første rad) i Norge for å mekle mellom de stridende fraksjonene i Det norske Arbeiderparti, som på denne tiden var medlem av Komintern (se Moskvatesene). Deltakerne på Arbeiderpartiets landsstyremøte, 5 til 9. januar 1923. 1. rekke fra v.: Adam Egede-Nissen, Thina Thorleifsen, Jeanette Olsen, Karl Radek (med Edel Bull på fanget), Emil Stang, Christian Holtermann Knudsen, Rachel Grepp og Hallvard Olsen. 2. rekke fra v.: Aksel Zachariassen, Ole O. Lian, Einar Gerhardsen, Olav Scheflo, Håkon Meyer, Ole O. Fremo, Johan Ålberg, Eugene Olaussen, Oscar Nilssen, H. P. Haugli, Alfred Madsen og Alfred Vågnes. 3. rekke fra v.: Olav Vegheim, Rolf Hofmo, Jacob Friis, Kristian Aune, Elias Volan, Oscar Torp, Knut Eng, Martin Tranmæl, Gustav Sundbye og Ole Øisang.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Karl Radek var en polsk-jødisk revolusjonær sosialist. Han ble tidlig medlem av det polske sosialistpartiet SDKPiL og deltok i den russiske revolusjonen i 1905 i Warszawa – deler av Polen var den gang en del av det russiske keiserdømmet.

Etter revolusjonen flyttet han til Tyskland, der han ble medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD). Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 flyttet han til Sveits. Her samarbeidet han med Vladimir Lenin. Etter den russiske revolusjonen i 1917 dro han til Petrograd. Han ble visekommissar (viseminister) for utenrikssaker og deltok i forhandlingene om en separatfred mellom Sovjet-Russland og Tyskland i Brest-Litovsk i februar/mars 1918.

I slutten av 1918 kom Radek seg illegalt inn i Tyskland, der han deltok i opprettelsen av et tysk kommunistparti (KPD). Han ble arrestert etter Spartacus-oppstanden og satt et år i tysk fengsel. Etter å ha kommet tilbake til Russland, ble han en av lederne av den kommunistiske internasjonalen (Komintern), med særlig ansvar for tyske spørsmål.

I januar 1923 ble han sendt til Norge for å mekle mellom de stridende fraksjonene i Det norske Arbeiderparti, som på denne tiden var medlem av Komintern (se Moskvatesene).

På et møte i eksekutivkomiteen i Komintern i juni 1923 holdt Radek den kontroversielle såkalte «Schlageter-talen», der han gikk inn for at kommunistene skulle vise forståelse for «de nasjonalistiske småborgerlige massene» og arbeide for å forene dem med kommunistene i kampen mot kapitalismen.

Radek var med i «venstreopposisjonen» i det russiske kommunistpartiet, ledet av Lev Trotskij, og senere i «den forente opposisjonen» med Trotskij, Grigorij Zinovjev og Lev Kamenev i spissen. I 1927 ble han ekskludert fra partiet, men gjorde avbikt og ble gjenopptatt i som partimedlem i 1930. De følgende årene hadde han betydningsfulle jobber for partiet, blant annet som utenriksredaktør i regjeringsorganet «Izvestija».

Under utrenskningene senere på 1930-tallet ble Radek anklaget for forræderi. Han ble stilt for retten under den andre av Moskvaprosessene i januar 1937 og dømt til 10 års tvangsarbeid. To år senere ble han drept etter ordre fra Lavrentij Berija, lederen av NKVD, som igjen etter alt å dømme var instruert av Stalin. Morderen var en NKVD-ansatt som var fengslet for tjenesteforsømmelse. Radek ble rehabilitert av sovjetiske myndigheter i 1988.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg