Et folkebibliotek er et bibliotek etablert for allmennheten, og som er finansiert av offentlige midler. Lov om folkebibliotek slår fast at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. I 2014 var det totalt 686 folkebibliotekavdelinger i Norge, og de hadde til sammen 17,1 millioner bøker i samlingene sine. I tillegg hadde de 2,7 millioner andre medier, som musikkinnspillinger, lydbøker, film og annet. Utlånet i folkebibliotekene (2014) var på 23 millioner enheter, og dette utgjør 4,5 utlån per innbygger. I 2016 besøkte 46 prosent et folkebibliotek. Mens folkebibliotekene befinner seg på kommunalt nivå, så finnes det på regionalt nivå fylkesbibliotek, og på nasjonalt nivå - Nasjonalbiblioteket.

Fra Berg folkebibliotek, som Norsk Bibliotekforening kåret til Årets bibliotek 2015 av Brita Esaiassen. Gjengitt med tillatelse

Folkebibliotekenes overordnede rolle er å bidra til demokrati og ytringsfrihet i samfunnet ved å sikre tilgang til informasjon og å gi arenaer for en åpen og opplyst offentlig samtale. Lov om folkebibliotek fra 1985 regulerer disse offentlige bibliotekenes virksomhet, og formålsparagrafen angir at:

  • Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
  • Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
  • Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Sammen med den allmenne skolen har bibliotekene vært de kanskje viktigste formidlere av opplysning og boklig kultur i det norske samfunn. Fordi folkebibliotekene historisk sett befinner seg i forlengelsen av den folkeopplysningstanken som lå til grunn for innføringen av en felles grunnskole for alle, har disse to kulturinstitusjonene også hatt et felles grunnlag: Den kunnskap og den innsikt de hadde å tilby, skulle stå til gratis rådighet for alle. Alle har en grunnleggende rett til informasjon og kunnskapstilegnelse. Denne individuelle rettighet er fortsatt viktig.

Folkebiblioteket er resultatet av ideer som fant grobunn i Storbritannia og USA på 1800-tallet, og derfra har folkebibliotektanken spredt seg til land i alle verdensdeler. I Norge kan virksomheten føre sin tradisjon tilbake til de første allmuebibliotek og leseselskaper på 1600- og 1700-tallet. På 1800-tallet startet arbeidet med etablering av folkebiblioteker og leseselskaper på landsbygda, støttet av Henrik Wergeland, biskop Peder Hansen i KristiansandOle Vig og Eilert Sundt. Folkebibliotek fikk statsstøtte i 1836, men kom først inn som fast post på budsjettet i 1876. En bibliotekreform fra 1902 tok sikte på å etablere standarder for folkebibliotekvirksomheten i Norge. Den første biblioteklov kom i 1935, men først med loven av 1947 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Prinsippet om gratis bruk av biblioteket og fri lånerett står sterkt i loven, noe som ble bekreftet også ved endringen i 1985. I april 2009 la regjeringen fram en egen stortingsmelding om bibliotek «Bibliotek - kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid». Denne meldingen la om den statlige innsatsen på bibliotekområdet, slik at det fra 2010 har vært Nasjonalbiblioteket som har vært statlig utviklingsaktør for bibliotekene. Meldingen bidro også til at formålsparagrafen i loven ble endret med virkning fra 1.1. 2014, slik at møteplassfunksjonen, og bibliotekenes ansvar for formidling ble lovfestet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.