Et folkebibliotek er et bibliotek etablert for allmennheten, og som er finansiert av offentlige midler. Lov om folkebibliotek slår fast at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. I 2014 var det totalt 686 folkebibliotekavdelinger i Norge, og de hadde til sammen 17,1 millioner bøker i samlingene sine. I tillegg hadde de 2,7 millioner andre medier, som musikkinnspillinger, lydbøker, film og annet. Utlånet i folkebibliotekene (2014) var på 23 millioner enheter, og dette utgjør 4,5 utlån per innbygger. Hver innbygger besøkte i gjennomsnitt folkebiblioteket 4,2 ganger (2014). Mens folkebibliotekene befinner seg på kommunalt nivå, så finnes det på regionalt nivå fylkesbibliotek, og på nasjonalt nivå - Nasjonalbiblioteket.

Fra Berg folkebibliotek, som Norsk Bibliotekforening kåret til Årets bibliotek 2015 av Brita Esaiassen. Gjengitt med tillatelse

Folkebibliotekenes overordnede rolle er å bidra til demokrati og ytringsfrihet i samfunnet ved å sikre tilgang til informasjon og å gi arenaer for en åpen og opplyst offentlig samtale. Lov om folkebibliotek fra 1985 regulerer disse offentlige bibliotekenes virksomhet, og formålsparagrafen angir at:

  • Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
  • Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
  • Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Sammen med den allmenne skolen har bibliotekene vært de kanskje viktigste formidlere av opplysning og boklig kultur i det norske samfunn. Fordi folkebibliotekene historisk sett befinner seg i forlengelsen av den folkeopplysningstanken som lå til grunn for innføringen av en felles grunnskole for alle, har disse to kulturinstitusjonene også hatt et felles grunnlag: Den kunnskap og den innsikt de hadde å tilby, skulle stå til gratis rådighet for alle. Alle har en grunnleggende rett til informasjon og kunnskapstilegnelse. Denne individuelle rettighet er fortsatt viktig.

Folkebiblioteket er resultatet av ideer som fant grobunn i Storbritannia og USA på 1800-tallet, og derfra har folkebibliotektanken spredt seg til land i alle verdensdeler. I Norge kan virksomheten føre sin tradisjon tilbake til de første allmuebibliotek og leseselskaper på 1600- og 1700-tallet. På 1800-tallet startet arbeidet med etablering av folkebiblioteker og leseselskaper på landsbygda, støttet av Henrik Wergeland, biskop Peder Hansen i KristiansandOle Vig og Eilert Sundt. Folkebibliotek fikk statsstøtte i 1836, men kom først inn som fast post på budsjettet i 1876. En bibliotekreform fra 1902 tok sikte på å etablere standarder for folkebibliotekvirksomheten i Norge. Den første biblioteklov kom i 1935, men først med loven av 1947 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Prinsippet om gratis bruk av biblioteket og fri lånerett står sterkt i loven, noe som ble bekreftet også ved endringen i 1985. I april 2009 la regjeringen fram en egen stortingsmelding om bibliotek «Bibliotek - kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid». Denne meldinga la om den statlige innsatsen på bibliotekområdet, slik at det fra 2010 har vært Nasjonalbiblioteket som har vært statlig utviklingsaktør for bibliotekene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.