En folketribun var en tillitsmann for plebeierne (plebs, allmuen) i Romerriket, innført tidlig på 400-tallet fvt.

Faktaboks

Etymologi
latin tribunus plebis/plebeius (flertall tribuni plebis)
Også kjent som

allmuetribun, plebeiertribun

Fra 449 ble det valgt ti folketribuner hvert år. De måtte være av plebeiisk ætt. Deres makt var vesentlig av negativ art. De kunne gripe inn (intercessio) mot et lovforslag (men ikke mot en vedtatt lov), mot en senatsbeslutning og mot maktovergrep fra embetsmenn mot en plebeier. Enhver folketribun kunne også stoppe vedtak av de øvrige folketribuner og andre embetsmenn. Dette forekom forholdsvis sjelden. Folketribunen førte også saker hvor avgåtte embetsmenn ble anklaget for tjenesteforsømmelse.

Etter hvert ble tribunene ikke til å skille fra andre embetsmenn. Tribunatet inngikk som en del av embetskarrieren, etter kvesturet, normalt alternativt med edil-embetet. Folketribunen ledet møtene i folkeforsamlingen kjent som concilium plebis, som etter 287 fvt. hadde rett til å vedta lover som var bindende for hele folket. Med det fikk også folketribunen rett til å fremme lovforslag for folkeforsamlingen.

Folketribunatet ble i senrepublikken (ca. 130–30 fvt.) derved en plattform for reformpolitikk, som under Tiberius og Gaius Gracchus. Dette ville Sulla ta brodden av da han var diktator, ved å gjøre det til en karrieremessig blindgate. Denne forordningen stod imidlertid bare ved lag til år 70 fvt. Likevel fikk ikke tribunmakten den samme betydningen i republikkens siste tiår.

I 23 fvt. fikk Augustus overført en permanent tribunmakt til sitt maktgrunnlag, og etter det hadde alltid keiserne tribunmakt, og dette var et viktig formelt grunnlag for deres sivile myndighet.

Folketribunen manglet de ærestegn som andre embetsmenn hadde, og kunne heller ikke befale noen hær, men nøt ukrenkelighet (sacrosanctitas). Makten folketribunen hadde, var begrenset til byen Roma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg