Tsaren gikk med på å nedsette en kommisjon som skulle undersøke hvem som hadde ansvaret for drapene på de 130 menneskene. Arbeiderne fikk også velge representanter til kommisjonen, men de som ble utpekt nektet å delta i arbeidet før tsaren satte fri dem som var blitt arrestert den 9.januar. Nikolaj 2 nedla da kommisjonen, men de som var valgt fortsatte å fungere som arbeidernes anerkjente ledere. De stod i spissen for arbeidet som under en ny streikebølge i oktober 1905 førte til opprettelsen av St. Petersburg-sovjetet (sovjet=råd), et organ for revolusjonære arbeidere og soldater.
«Den blodige søndag» gjorde dypt inntrykk i alle lag av befolkningen. Det kom protester fra universitetene, adelsforsamlinger, bydumaer (byråd) og lokale herredsråd i provinsene. Tsaren var under et voldsomt press, også fordi Russland var i krig med Japan i Det fjerne Østen. I august dannet de russiske liberale sitt eget parti, De konstitusjonelle demokrater, og snart stod myndighetene overfor et samlet press fra opinionen og arbeiderne i gatene.
Etter påtrykk fra Sergej Witte utstedte tsaren Oktobermanifestet, der han lovet å innkalle en representativ folkeforsamling med lovgivende myndighet (Riksdumaen). Det beroliget de liberale, noe som gjorde det mulig for tsaren å slå ned uroen i gatene og knuse sovjetbevegelsen. Tropper ble overført fra Det fjerne Østen, etter at Russland hadde tapt krigen mot Japan. Desember-oppstanden i Moskva i 1905 var et mislykket forsøk på å gi arbeiderne overtaket igjen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.