Patrisierne (lat. patricii) utgjorde i kongetiden og tidlig republikk en privilegert klasse i antikkens Roma, men deres bakgrunn er usikker. I dag er det mest vanlig å se dem som en sosial og økonomisk elite med betydelige privilegier, en slags fødselsadel. Man har antatt at patrisierne utgjorde det tidligste senatet, herav uttrykket patres som ofte ble brukt om senatorene, og at da plebeiere også fikk innpass, ble de lagt til, som conscripti. I republikkens første tid hadde patrisierne et reelt (om enn ikke formelt) monopol på viktige embeder. I striden med plebeierne, de såkalte stenderkampene, ble de stadig nødt til å oppgi noen av sine privilegier (se mer om dette i artikkelen om Romerriket). Til slutt (ca. 300 f.Kr.) mistet de sin eksklusive innflytelse, og gikk opp i den nye embetsadel, nobilitas. Bare enkelte presteembeder var forbeholdt dem. Patrisierslektene døde gradvis ut, av om lag 50 kjente var kun 14 tilbake ved republikkens slutt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.