Christian Holtermann Knudsen

Knudsen var født i Bergen, og kom til Oslo som typograf i 1865. Han ble formann i Typografisk Forening i 1876. Knudsen var ivrig fagforeningsmann og fra begynnelsen av 1880-årene overbevist sosialist. I 1883 ble han formann for Fagforeningernes Centralkomité i Oslo.

I 1884 begynte Knudsen å utgi bladet Vort arbeide og var nødt til å begynne eget trykkeri for å få det trykt. Han tok initiativet til dannelsen av Den socialdemokratiske Forening i 1885 og ble dens første formann. Foreningen overtok Vort arbeide, som ble omdøpt til Social-Demokraten, og senere Arbeiderbladet, nå Dagsavisen.

Knudsen tok aktiv del i stiftelsen av Det norske Arbeiderparti i 1887, og satt nesten sammenhengende i sentralstyret i årene 1889–1923. Han var partiformann i 1889, 1900–1902 og 1912–1918. Videre var han medlem av bystyret i Oslo i 1898–1925, stortingsmann i 1906–1915, og parlamentarisk leder i periodene 1906–1909 og 1912–1915. Han trådte tilbake fra partiets ledelse da den nye, mer radikale retningen påvirket av den russiske revolusjon, overtok i 1918. Men han advarte mot partisplittelse og ble stående i partiet.

Holtermann Knudsen kan regnes som grunnleggeren av den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen i Norge, og han ble stående som symbol for kontinuiteten i norsk arbeiderbevegelse.

Hans trykkeri hadde fra 1895 statens frimerketrykking som en hovedbeskjeftigelse. Hans frimerkeproduksjon er utgitt i Håndbok over norske frimerker (4 bind, utgitt fra 1990).

• Christian Holtermann Knudsen i Norsk biografisk leksikon

• Helle, E.: Grunnleggeren: C.H.K.s liv i norsk arbeiderbevegelse, 1988, isbn 82-10-03170-8, Finn boken