Thomaskirche i Leipzig.

Anon. Begrenset gjenbruk

Leipzig, by i Tyskland, Sachsen, ved samløpet mellom Weisse Elster og dens bielver Pleisse og Parthe; 520 833 innb. (2012).

Byen ligger i et rikt jordbruksdistrikt, med store brunkull-leier i omegnen. Den har en betydelig maskinindustri, elektrisk- og kjemisk industri, papir- og tekstilindustri. Den store grafiske industri, forlagsvirksomheten og bok- og musikaliahandelen ble sterkt redusert etter den annen verdenskrig, men har tatt seg opp igjen. De berømte Leipzig-messene i mars og september har gjenvunnet sin posisjon som varemesse. De omfatter mønsterutstillinger av bl.a. pels-, skinn- og tekstilvarer, keramikk, glass, maskiner og instrumenter.

Etter dyp splittelse mellom tyskere og tsjekkere ved Karlsuniversitetet i Praha grunnla tyske utbrytere i 1409 sitt eget universitet i Leipzig, hvilket er et av Tysklands eldste universiteter. Leipzig har også handelshøyskole, akademier for arkitektur, fysisk fostring og teater, musikkonservatorium og en rekke andre høyere utdanningsinstitusjoner. Mange museer, bl.a. Georgi Dimitrov-museet, Museum für Bildende Künste og det etnografiske Grassi-museet. Universitetsbiblioteket og nasjonalbiblioteket Deutsche Bücherei.

Den gamle bykjernen, Altstadt, ble for en stor del ødelagt ved bombing under den annen verdenskrig, men er senere i stor grad rekonstruert. Her ligger byens eldste kirker, bl.a. Nikolai- og Thomaskirche (med verdensberømt elevkor fra Thomasskolen), det gamle markedssenteret Auerbachs Hof fra 1500-tallet med 100 hvelv, bl.a. vinkjelleren, som er berømt gjennom Goethes Faust, og Marktplatz (torvet) med det gamle rådhuset som har en 90 m lang fasade. Utenfor ringgatene rundt bykjernen ligger monumentale bygg fra 1800- og delvis 1900-tallet, bl.a. universitetet ved den store Augustusplatz, operaen (1963), slottet, den tidligere rikshøyesteretts bygning, og det nye rådhus (bygd 1899–1905) med sitt 114 m høye rundtårn. Like nordøst for bykjernen ligger den store hovedbanestasjonen, Tysklands største sekkestasjon. Lenger sør ligger byens nyere forretningssentrum, og sør for dette messeområdet, med rader av haller. Vest for bykjernen, langs Elster og bielven Pleisse, er det store parkområder, med bl.a. en kjent zoologisk hage. I den sørøstlige utkanten av byområdet ligger det gigantiske Völkerschlachtdenkmal, et 91 m høyt minnesmerke over slaget ved Leipzig 1813, da Napoleon I ble beseiret av de forenede armeer.

1952–90 var Leipzig hovedstad i distriktet (Bezirk) ved samme navn. Mandagsdemonstrasjonene (sept. 1989–mars 1990) bidrog vesentlig til at SED-regimet i DDR brøt sammen og at den tyske gjenforeningen kom i stand.

Leipzig er en opprinnelig slavisk by. Det viser også navnet (til lipa, lind, el. kanskje av et slavisk personnavn). Ved den befestede sorbiske landsbyen Lipzk oppstod Leipzig som tysk by på 1100-tallet. Stedet lå ved de store handelsveier og fikk snart livlig samferdsel med Øst-Europa. Markedene blomstret opp, og fra 1180-tallet ble det holdt handelsmesser to ganger om året. Leipzig utviklet seg dermed til et av Europas viktigste handelssentra, og på 1400- og 1500-tallet fikk Leipzig Midt-Tysklands første penge- og varebørs. Universitetet fra 1409. Ved de saksiske lands deling 1485 kom byen under den albertinske linje.

Etter reformasjonen omkring 1540 slo nederlandske kjøpmenn seg ned i Leipzig, og det ble regelmessig forbindelse med Hamburg og England, og på 1600- og 1700-tallet forsynte Leipzig Øst- og Mellom-Europa med engelske varer. Fra 1500-tallet ble Leipzig et senter for bokhandel, boktrykkeri og biblioteksvesen, og Johann Sebastian Bach gjorde den til musikksentrum på 1700-tallet. Flere store slag ble utkjempet nær Leipzig, 1631 og 1632 ved Breitenfeld; der stod også en del av slaget ved Leipzig, «Folkeslaget» (16.–19. oktober 1813 mellom Napoleon og de allierte). I 1850 hadde Leipzig ca. 65 000 innb., byen vokste sterkt under industrireisingen, og mange forsteder ble etter hvert innlemmet. Folketallet passerte 100 000 1870, 600 000 1910 og i 1930-årene var det over 700 000, herav om lag 12 000 jøder som ble fordrevet eller myrdet under nazismen. Under den annen verdenskrig ble byen utsatt for store ødeleggelser, og den ble senere gjenoppbygd som den nest viktigste byen i DDR. I 1989 var byen et tyngdepunkt i borgerrettsbevegelsen som til slutt endte med den tyske gjenforeningen 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.