Willy Brandt. Foto fra 1972.

Willy Brandt av Bundesbildstelle Bonn/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Willy Brandt var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han var Vest-Tysklands forbundskansler mellom 1969 og 1974. Brandt mottok Nobels fredspris i 1971.

Brandt sluttet seg tidlig til den sosialdemokratiske ungdomsbevegelse og måtte flykte etter Hitlers maktovertagelse i 1933. Han emigrerte til Norge og ble aktiv i norsk arbeiderbevegelse inntil han flyktet til Sverige etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. I Stockholm ledet han Svensk-norsk pressebyrå, som drev informasjon om Norge og norske forhold.

Brandt var blitt norsk statsborger i 1941, og da krigen var slutt ble han norsk presseattaché i Berlin 1946. To år senere tok han tysk statsborgerskap, og i 1949 ble han medlem av Forbundsdagen. I 1955 ble han president i Vest-Berlins byparlament og i 1957 regjerende borgermester i Berlin. I perioden 1958–1960 var han formann for det vesttyske byforbund, og i 1960 ble han kanslerkandidat for Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) ved valget i 1961.

Brandt ble talsmann for omfattende endringer i SPDs program, særlig med sikte på å fjerne en del av det dogmatiske innhold som hadde preget programmet i mange år. Han ble partiformann fra 1964, og var på nytt kanslerkandidat i 1965. Han ble i 1966 visekansler og utenriksminister i den store koalisjonen mellom CDU/CSU og SPD, og trådte tilbake som regjerende borgermester i Berlin.

Etter valget i 1969 ble Brandt forbundskansler i en regjering av FDP og SPD. I 1971 fikk han Nobels fredspris for sitt arbeid for avspenning i forholdet til Øst-Europa. I mai 1974 gikk han av som regjeringssjef, etter at hans personlige sekretær Günter Guillaume var blitt arrestert som østtysk spion.

Brandt var president i Den sosialistiske internasjonale fra 1976 og  formann i den internasjonale Nord–Syd-kommisjonen (Brandt-kommisjonen) fra 1977.

Brandt skrev en lang rekke bøker, blant annet Kriget i Norge (1941, norsk utave 1945, 2 bind), Norge fortsätter kampen (1941), Guerillakrig (1942), Efter segern (1944), Norges väg mot friheten (1945), Forbrytere og andre tyskere (1946), Tyskland under Adenauer; den tyske forbundsrepublikken (1954), Mein Weg nach Berlin (norsk oversettelse 1960), Begegnungen mit Kennedy (1964), Draussen (norsk oversettelse «To fedreland», 1967), Friedenspolitik in Europa (1968), Der Wille zum Frieden (1971), Über den Tag hinaus (1974), Begegnungen und Einsichten (1976, norsk oversettelse «Møter og minner», 1977), Links und frei (1982, norsk oversettelse «Frihet til venstre – Erindringer» 1930–50, 1983), Der organisierte Wahnsinn (1985, norsk oversettelse 1986).

Den tyske komponisten Gerhard Rosenfeld har skrevet en opera om Brandt, Knefall i Warszawa, uroppført i 1997.

  • Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001
  • Lorenz, Einhart: Willy Brandt i Norge: Eksilåra 1933-1940, 1989
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.