Willy Brandt

Faktaboks

Willy Brandt
Født Herbert Ernst Karl Frahm
født:
18. desember 1913, Fristaden Lübeck (nå Tyskland)
død:
8. oktober 1992, Unkel, Tyskland
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Willy Brandt. Foto fra 1972.

Av /NTB Scanpix ※.

Willy Brandt var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han var Vest-Tysklands forbundskansler mellom 1969 og 1974.

Årene 1933 til 1946 tilbrakte Brandt i Norge og Sverige, og han hadde norsk statsborgerskap fra 1940 til 1948.

Under den kalde krigen arbeidet Brandt for avspenning i forholdet til Øst-Europa, et arbeid han mottok Nobels fredspris for i 1971.

Politisk virke

Brandt sluttet seg tidlig til den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen og måtte flykte etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933. Han emigrerte til Norge og ble aktiv i norsk arbeiderbevegelse inntil han flyktet til Sverige etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. I Stockholm ledet han Svensk-norsk pressebyrå, som drev informasjon om Norge og norske forhold.

Brandt var blitt norsk statsborger i 1940, og da krigen var slutt ble han norsk presseattaché i Berlin 1946. To år senere tok han tysk statsborgerskap, og i 1949 ble han medlem av Forbundsdagen. I 1955 ble han president i Vest-Berlins byparlament og i 1957 regjerende borgermester i Berlin. I perioden 1958–1960 var han formann for det vesttyske byforbund, og i 1960 ble han kanslerkandidat for Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) ved valget i 1961.

Brandt ble talsmann for omfattende endringer i SPDs program, særlig med sikte på å fjerne en del av det dogmatiske innhold som hadde preget programmet i mange år. Han ble partiformann fra 1964, og var på nytt kanslerkandidat i 1965. Han ble i 1966 visekansler og utenriksminister i den store koalisjonen mellom CDU/CSU og SPD, og trådte tilbake som regjerende borgermester i Berlin.

Etter valget i 1969 ble Brandt forbundskansler i en regjering av FDP og SPD. I 1971 fikk han Nobels fredspris for sitt arbeid for avspenning i forholdet til Øst-Europa. I mai 1974 gikk han av som regjeringssjef, etter at hans personlige sekretær Günter Guillaume var blitt arrestert som østtysk spion.

Brandt var president i Den sosialistiske internasjonale fra 1976 og formann i den internasjonale Nord–Syd-kommisjonen (Brandt-kommisjonen) fra 1977.

Forfatterskap

Brandt skrev en lang rekke bøker, et utvalg er listet opp under.

  • Kriget i Norge (1941, norsk utgave 1945, 2 bind)
  • Norge fortsätter kampen (1941)
  • Guerillakrig (1942), Efter segern (1944)
  • Norges väg mot friheten (1945)
  • Forbrytere og andre tyskere (1946)
  • Tyskland under Adenauer; den tyske forbundsrepublikken (1954)
  • Mein Weg nach Berlin (norsk oversettelse 1960)
  • Begegnungen mit Kennedy (1964)
  • Draussen (norsk oversettelse «To fedreland», 1967)
  • Friedenspolitik in Europa (1968)
  • Der Wille zum Frieden (1971)
  • Über den Tag hinaus (1974)
  • Begegnungen und Einsichten (1976, norsk oversettelse «Møter og minner», 1977)
  • Links und frei (1982, norsk oversettelse «Frihet til venstre – Erindringer 1930–1950», 1983)
  • Der organisierte Wahnsinn (1985, norsk oversettelse 1986)

Den tyske komponisten Gerhard Rosenfeld har skrevet en opera om Brandt, Knefall i Warszawa, uroppført i 1997.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001
  • Lorenz, Einhart: Willy Brandt i Norge: Eksilåra 1933-1940, 1989
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg