Arbeiderråd, organ for arbeiderklassens kamp for å overta ledelsen av samfunnet. Den organisatoriske grunnenhet er alle arbeidere på samme arbeidsplass, uten hensyn til fag eller medlemskap i foreninger. Arbeiderråd for en by eller et distrikt dannes av representanter valgt på arbeidsplassene. Det første arbeiderråd som fikk stor betydning, ble opprettet i St. Petersburg under den russiske revolusjonen i 1905; Lev Trotskij var en av lederne. Under revolusjonen i 1917 spilte arbeiderrådene en avgjørende rolle i utviklingen fra den borgerlige marsrevolusjonen til bolsjevikenes makterobring i november. Arbeiderrådene dannet deretter det formelle grunnlag for den nye russiske forfatning, men tapte sin politiske innflytelse. Se også rådsforfatning.

I de følgende årene ble det opprettet arbeiderråd i mange land, blant annet i Tyskland, Italia, Østerrike og Ungarn, men alle forsøk på å proklamere rådsrepublikker ble mislykket.

I Norge ble det dannet «arbeiderråd» 1918. Det lyktes dem ikke å skape noen revolusjonær situasjon, og de ble snarere arbeiderforeninger med fraksjonelle særformål innenfor arbeiderbevegelsen. Den norske arbeiderrådsbevegelsen gjorde mye for at en ny, revolusjonær retning fikk ledelsen i Arbeiderpartiet våren 1918. Den bidrog også til å sette ny fart i kampen for åttetimersdagen, ved å oppfordre arbeiderne til å forlate arbeidsplassene etter åtte timer, uten å vente på lov eller tariffavtale. Bevegelsen ble delvis båret frem av frykten for matmangel i Norge vinteren 1917–18. Da matsituasjonen bedret seg og da de revolusjonære arbeiderne hadde større tillit til den nye ledelsen i Arbeiderpartiet enn til den gamle, døde arbeiderrådsbevegelsen bort etter få måneder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.