Syndikalisme, opprinnelig den franske betegnelse på fagforeningsbevegelsen; man skjelner mellom revolusjonær og reformistisk syndikalisme. Den førstnevnte, teoretisk utformet av bl.a. Georges Sorel, går ut fra at en økonomisk og sosial revolusjon ikke kan gjennomføres ved politiske midler, og er derfor antiparlamentarisk. Syndikalismen står anarkismen nær i sin understrekning av frihet fra tvang gjennom avskaffelsen av statens maktapparat.

Ved siden av den franske og italienske syndikalismen, som kan spores tilbake til 1890-årene, opptrådte lignende retninger i Amerika (se Industrial Workers of the World). Den svenske ungsosialismen, som særlig spilte en rolle i årene like før og under den første verdenskrig, bygde på syndikalismen og gjorde seg i noen grad også gjeldende i Norge. Visse sider av syndikalismen fikk stor betydning i norsk arbeiderbevegelse gjennom Fagopposisjonen av 1911. Syndikalismens betoning av direkte, utenom-parlamentarisk makt har øvd innflytelse både på kommunismen og på den italienske fascisme (se korporativ stat).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.