Konfirmasjon er et ritual som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Det er opprinnelig et kristent ritual. Både konfirmasjonsalderen og hva ritualet går ut på, varierer mellom de ulike kirkesamfunnene. I Norge finnes også flere ikke-kristne konfirmasjonsritualer, blant annet humanistisk konfirmasjon og holistisk konfirmasjon.
Faktaboks
- Uttale
- konfirmasjˈon
- Etymologi
- Ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmatio, som betyr «bekreftelse», «stadfestelse» eller «styrkelse».
Opprinnelig var konfirmasjonen en bekreftelse av dåpen der konfirmanten avga et løfte eller en bekjennelse om å fortsette å være kristen. I dag avlegges det ikke lenger noe løfte. Konfirmasjonen regnes heller som en forbønn for konfirmanten der presten ber om at konfirmanten vil bli bevart i den kristne troen.
Rundt 34 500 unge ble konfirmert i Den norske kirke i 2019. Dette utgjør rundt 55 prosent av alle 15-åringer bosatt i Norge. Antall konfirmanter i Den norske kirke er synkende. Prosentandelen i 2005 var 66 prosent, i 1990 81 prosent og i 1960 93 prosent.
Det største ikke-religiøse konfirmasjonsritualet i Norge er den humanistiske konfirmasjonen som arrangeres av Human-Etisk Forbund. Inntil 2005 het den borgerlig konfirmasjon. I 2018 ble cirka 11 500 ungdommer konfirmert humanistisk, altså noe under 19 prosent av alle norske 15-åringer. Meditasjonsorganisasjonen Acem innførte i 1994 et «overgangsstudium» som alternativ til konfirmasjon. Flere nyåndelige trossamfunn har også etablert et konfirmasjonstilbud, blant annet Holistisk Forbund og Norsk Spiritualistisk Trossamfunn.
Kommentarer (5)
skrev Odd Arve Manum
skrev Helena Hansen
svarte Gunn Hild Lem
skrev Yulia Shakirova
svarte Mari Paus
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.