plebeier

Plebeier var i Romerriket et medlem av plebs, allmuen. Plebeierne var den store massen av romerske borgere, i motsetning til patrisierne.

Faktaboks

Uttale
plebˈeier

Plebeierne var, særlig i den tidlige romerske republikken, sosialt og økonomisk underlegne patrisierne, og var ofte deres klienter. Vi kjenner ikke bakgrunnen for skillet mellom de to befolkningsgruppene (stendene) i det tidlige Roma, men den tidlige romerske republikken (ca. 500–287 fvt.) var preget av plebeiernes kamp for utvidede rettigheter, kjent som «stenderkampene». Ved trussel om kollektiv utflytting (secessio) og gjennom sin betydning i hæren fikk plebeierne tilkjempet seg stadig større rettigheter.

Plebeierne hadde tidlig egne, ukrenkelige ombudsmenn (folketribuner) og møttes i egne forsamlinger, concilium plebis. En av de fremste politiske seirene var da vedtak i denne plebeierforsamlingen (plebiscita) fikk lovs kraft fra og med 287 fvt. Deretter ble concilium plebis Romas viktigste lovgivende organ. Gradvis mistet det gamle skillet mellom plebeier og patrisier mye av sin betydning, selv om patrisierne alltid beholdt visse privilegier og en særlig prestisje.

Plebeier som en upolitisk, rent sosialt nedsettende betegnelse på en person fra de lavere sosiale sjikt, forekommer allerede i senrepublikkens tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg