Köln, by i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, landets fjerde største by etter Berlin, Hamburg og München, ved nedre Rhinen, på den fruktbare sletta Kölner Bucht nedenfor Rheinische Schiefergebirge; 989 700 innb. (2007). Inngår i den større by- og industriregionen Rhein-Ruhr. Köln har fem havnebassenger og er Tysklands tredje største innlandshavn. Byen er et viktig knutepunkt for jernbane- og veitransporten, og den internasjonale lufthavnen (Köln/Bonn) er blant de travleste i Tyskland med i alt 5,5 mill. passasjerer (2002). Köln har allsidig industri og er en av Tysklands fremste handelsbyer. Byen er dessuten et finanssentrum med en betydelig konsentrasjon av banker og forsikringsselskaper. Børs grunnlagt i 1553, industri- og handelskammer fra 1797.

Industrien omfatter i første rekke produksjon av biler (Ford), maskiner, elektrotekniske og kjemiske artikler (bl.a. Eau de Cologne), konfeksjon og nærings- og nytelsesmidler, bl.a. stor ølproduksjon (Kölsch). I Wesseling ved Rhinen sør for byen ligger store oljeraffinerier, med rørledninger fra Rotterdam og Wilhelmshaven. Vest for Köln ligger brunkullfeltet Ville med store varmekraftverk. Utvinningen finner sted i dagbrudd, og etter som virksomheten graver seg nordover, blir de uttømte kulleiene rekultivert og for det meste utlagt til en naturpark som (2005) strekker seg i ca. 24 km lengde, 2–4 km bred. Den berømte Köln-messen har utstillingshaller på Rhinens høyre bredd. Som sete for Tysklands største kringkastingsselskap, Westdeutscher Rundfunk, inntar Köln en sentral plass i tysk radio og fjernsyn. Den sentralt beliggende Media-Park rommer bedrifter innen telekommunikasjon, informatikk, film- og TV-produksjon, foruten forretninger og ca. 4000 leiligheter.

En rekke organer innenfor tysk administrasjon, næringsliv og kultur har sitt hovedsete i Köln. Universitetet er blant de største i landet, musikkhøyskole, idrettshøyskole og en rekke andre høyere fagskoler og vitenskapelige institutter, mange museer og teatre, zoologisk og botanisk hage. Blant museene kan nevnes Römisch-Germanisches Museum bygd over en romersk villa med den 70 m2 store Dionysos-mosaikken, Schnütgen-Museum (kirkekunst) og de sammenbygde Wallraf-Richartz-Museum (middelalderkunst) og Museum Ludwig (moderne kunst). Stor årlig homofestival.

Storparten av byen ligger på vestre Rhinbredd. I Altstadt, innenfor ringgatene, hvor 90 % av bygningsmassen var ødelagt etter den annen verdenskrig, er de mest interessante bygningene omhyggelig rekonstruert, deriblant 12 romanske kirker med Gross St. Martin, St. Gereon og St. Maria im Kapitol som de fremste. Den gotiske Köln-domen var ikke så sterkt ødelagt. Den ble i 1996 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Det finnes ellers en mengde severdige bygninger og bygningsrester helt fra romertiden, Römerturm, det gamle rådhuset, festbygningen Gürzenich, flere byporter, mange patrisierhus osv. Det er åtte store broer over Rhinen, som her er 400 m bred. På østre Rhinbredd ligger industribydelen Deutz med bl.a. Rheinpark (gondolbane over Rhinen) og messehallene. En tunnelbane binder sentrum sammen med de ytre bydelene.

Köln var romersk garnisonsby grunnlagt ca. 50 e.Kr. av den romerske keiserinne Agrippina, under navnet Colonia Agrippinensis, og ble hovedstad i provinsen Nedre Germania. Den ble brent av alemannerne, men bygd opp igjen av Julian Apostata. Köln, som var en betydelig by under frankernes herredømme, ble herjet av normannerne 881. Dominikanerordenen grunnla sin høyskole i 1248, ledet av skolastikeren Albertus Magnus. Universitetet ble opprettet i 1388 på initiativ av byrådet. Det ble nedlagt under den franske okkupasjonen i 1798 og først gjenopprettet i 1919.

Byen stod under erkebiskopen av Köln til den gjorde seg fri 1288. Byen ble da omgitt av festningsmurer som stod til ca. 1880. På 1600- og 1700-tallet led byen under de stadige krigene, var i fransk besittelse 1794–1815 og kom 1815 under Preussen. Som jernbane- og handelssentrum vokste Köln sterkt i perioden 1870–1920. De alliertes bombeangrep under den annen verdenskrig ble vesentlig rettet mot hovedjernbanestasjonen, som ligger i den gamle bydelen, hvor de fleste bygningene ble totalskadd, deriblant mange av stor kulturhistorisk verdi. De fleste av de mange middelalderkirkene er senere gjenoppbygd. Bare domen ble mindre skadd, og var restaurert til 700-årsjubileet i 1948. I 1980-årene ble gamlebyen sør for Hauptbahnhof sanert, trafikken ledet under jorden, og parkbeltet langs Rhin-bredden ble anlagt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.