De borgerlige partiene på Stortinget har tradisjonelt vært partiene Høyre og Fremskrittspartiet, og til en viss grad Kristelig folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Etter at Senterpartiet ble med i den rødgrønne regjeringen i 2005, er det ikke lenger vanlig å omtale disse som borgerlige.

Både Krf og Venstre omtales ofte som del av den borgerlige blokken, men reserverer seg ofte fra denne betegnelsen, og foretrekker ikke-sosialistisk. De har følt at det har vært brukt av høyresiden for å låse dem til en blokk mot Arbeiderpartiet. I de skandinaviske land har begrepet vært i bruk store deler av 1900-tallet, men særlig etter andre verdenskrig.

Uttrykket «borgerlig» betydde opprinnelig noe som har med borgerskapet å gjøre, eller tredjestanden som det het i standssamfunnets tid, særlig 1700-tallet.

Med moderne uttrykk kan man si at borgerlig politikk slik sett er middelklassens politikk, til forskjell fra arbeiderklassens. I dag oppfattes uttrykket borgerlig som mindre relevant og brukes i mindre grad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.