De borgerlige partiene på Stortinget har tradisjonelt vært partiene Høyre og Fremskrittspartiet, og til en viss grad Kristelig folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Etter at Senterpartiet ble med i den rødgrønne regjeringen i 2005, er det ikke lenger vanlig å omtale disse som borgerlige.

Både Krf og Venstre omtales ofte som del av den borgerlige blokken, men reserverer seg ofte fra denne betegnelsen, og foretrekker ikke-sosialistisk. De har følt at det har vært brukt av høyresiden for å låse dem til en blokk mot Arbeiderpartiet. I de skandinaviske land har begrepet vært i bruk store deler av 1900-tallet, men særlig etter andre verdenskrig.

Uttrykket «borgerlig» betydde opprinnelig noe som har med borgerskapet å gjøre, eller tredjestanden som det het i standssamfunnets tid, særlig 1700-tallet.

Med moderne uttrykk kan man si at borgerlig politikk slik sett er middelklassens politikk, til forskjell fra arbeiderklassens. I dag oppfattes uttrykket borgerlig som mindre relevant og brukes i mindre grad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.