Faglig-politisk samarbeid, betegnelse for det formaliserte samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det har tradisjonelt vært tre grunnpilarer i samarbeidet: det kollektive medlemskapet, lokale faglig-politiske utvalg og den sentrale Samarbeidskomiteen mellom LO og DNA.

Det kollektive medlemskapet innebærer at LO-organiserte på arbeidsplassene samtidig er medlem av DNA. I 1930-årene var om lag 25 % av alle fagorganiserte kollektive medlemmer, ved begynnelsen av 1960-årene var andelen sunket til 17 %. Ordningen ble etter hvert svært omstridt, både innen bevegelsen og blant motstanderne. Etter 1975 ble det kollektive medlemskapet sterkt redusert og forsvant etter hvert helt.

De faglig-politiske utvalg består av representanter for partiet og fagbevegelsen på kommune- og fylkesplan.

Samarbeidskomiteen (samordningsutvalget) har eksistert siden LO ble stiftet, men har hatt ulike former. Opprinnelig hadde LO to representanter i DNAs sentralstyre og DNA to representanter i LOs sekretariat. Etter 1927 ble samarbeidskomiteen opprettet med de fire sentrale tillitsvalgte fra DNA (leder, nestleder, sekretær og AUF-leder) og fire fra LO (deriblant leder og nestleder). Samarbeidskomiteen møtes ofte og jevnlig, og ble i perioden 1945–65 av mange oppfattet som det egentlige maktorgan i Norge. Også senere har samarbeidskomiteen hatt stor innflytelse, bl.a. på hvem som har fått de ledende posisjoner i parti og regjering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.