Generalstreik, arbeidsnedleggelse som omfatter alle eller det overveiende flertall av arbeiderne i et land, uavhengig av hvilken industri eller hvilket fag de arbeider i. Ved lokal generalstreik omfatter det arbeiderne i en by eller et distrikt. Generalstreik har som regel et politisk siktemål.

Ideen om generalstreik som politisk pressmiddel ble utformet i Storbritannia i 1830-årene, men et forsøk fra chartistenes side i 1842 var helt mislykket. I 1868 tok den første sosialistiske Internasjonale opp tanken om generalstreik som middel til å hindre krig, og få år etter begynte anarkistene propagandaen for den revolusjonære generalstreik som middel til å sprenge statsmakten.

Fra anarkistene overtok Georges Sorel og de revolusjonære syndikalister i 1890-årene tanken om generalstreik som det egentlige revolusjonære kampmiddel; det var generalstreiken som skulle ta eiendommen fra kapitalistene og avskaffe staten.

Samtidig tok sosialdemokratene masse-streiken i bruk som middel til å øve politisk press i striden for alminnelig stemmerett. I Belgia ble slike generalstreiker gjennomført 1891 og 1893, i Østerrike 1896, begge steder med betydelig virkning. I 1893 vedtok Det norske Arbeiderparti at generalstreik skulle erklæres hvis ikke alminnelig stemmerett var gjennomført innen 1. mai 1900. En ny stemmerettsgeneralstreik i Belgia 1902 mislyktes, og en svensk to-dagers storstreik for alminnelig stemmerett samme år førte heller ikke til øyeblikkelige resultater.

Under revolusjonen i Russland 1905–06 spilte massestreikene en vesentlig rolle, og det stimulerte interessen for og diskusjonen om generalstreik innenfor vesteuropeisk arbeiderbevegelse. Det ble gjort forsøk på å få de internasjonale sosialistiske kongresser til å slå fast arbeiderorganisasjonenes plikt til generalstreik overfor en stat som gikk til angrepskrig, og forslag om dette fikk støtte blant annet fra arbeiderbevegelsen i Norge. Men planene ble aldri realisert fordi det viste seg umulig å oppnå tilslutning fra alle.

I Norge ble det avholdt en dags generalstreik i 1917 som førte til at regjeringen gikk med på en stor del av arbeidernes dyrtidskrav. Storstreiken 1921 ble imidlertid mislykket og kostet fagbevegelsen en tredjedel av medlemmene.

I det hele tatt svarte bare få generalstreiker egentlig til forventningene. De fleste førte til svekkelse av fagforeningene både økonomisk og tallmessig. Troen på generalstreik som økonomisk kampmiddel ble derfor etter hvert svekket.

Generalstreiker har blitt brukt som middel til å øve politisk press også senere. 15. oktober 1998 ble det således holdt en to timers lang generalstreik mot statsbudsjettet. En ny generalstreik ble gjennomført i 2015. Landsorganisasjonen i Norge (LO),  Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Unio gjennomførte to timers generalstreik (politisk streik) 28. januar 2015 mot regjeringen Solbergs forslag til oppmykning av arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse og arbeidstid.

Også i utlandet er generalstreik av og til tatt i bruk, blant annet i Chile og Sør-Afrika i 1970- og 1980-årene og i europeiske land på 2000-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.