Emil Stang, født i Oslo, norsk jurist og politiker, sønn av statsminister Emil Stang d.e. Cand.jur. 1905, høyesterettsadvokat 1911. I motsetning til sin konservative familie var Stang radikal sosialist og ble ved «den nye retnings» seier i 1918 viseformann i Det norske Arbeiderparti, fungerende formann 1922–23. Fra 1916–28 medlem av Oslo bystyre.

Stang var med på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Ved bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 deltok han i dannelsen av Norges Kommunistiske Parti og satt en tid i dets sentralstyre. I 1928 gikk han imidlertid ut av partiet og tok senere ikke ledende del i politisk arbeid, men virket som jurist.

Som advokat gjorde han seg allerede i 1921 bemerket som forsvarer av Kyrre Grepp i forbindelse med en tiltale for ulovlig formidling av sosialistisk litteratur fra det russiske bolsjevikregimet til sosialister i Europa. Grepp ble frikjent.

Stang var høyesterettsdommer fra 1936, og i 1946–52 var han høyesterettsjustitiarius. Han ble medlem av Arbeidsretten i 1940 og  var rettens formann 1946–55. Han utgav Rettergangsmåten i straffesaker (1941) og Norsk bygningsrett (1943) samt politiske brosjyrer, artikler og avhandlinger. Hans bok Sovjet-Russland utkom 1949.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.