Emil Stang, født i Oslo, norsk jurist og politiker, sønn av statsminister Emil Stang d.e. Cand.jur. 1905, høyesterettsadvokat 1911. I motsetning til sin konservative familie var Stang radikal sosialist og ble ved «den nye retnings» seier i 1918 viseformann i Det norske Arbeiderparti, fungerende formann 1922–23. Fra 1916–28 medlem av Oslo bystyre.

Stang var med på Den kommunistiske internasjonales første kongress i Moskva i 1919 og på den fjerde i 1922. Ved bruddet i Arbeiderpartiet i 1923 deltok han i dannelsen av Norges Kommunistiske Parti og satt en tid i dets sentralstyre. I 1928 gikk han imidlertid ut av partiet og tok senere ikke ledende del i politisk arbeid, men virket som jurist.

Som advokat gjorde han seg allerede i 1921 bemerket som forsvarer av Kyrre Grepp i forbindelse med en tiltale for ulovlig formidling av sosialistisk litteratur fra det russiske bolsjevikregimet til sosialister i Europa. Grepp ble frikjent.

Stang var høyesterettsdommer fra 1936, og i 1946–52 var han høyesterettsjustitiarius. Han ble medlem av Arbeidsretten i 1940 og  var rettens formann 1946–55. Han utgav Rettergangsmåten i straffesaker (1941) og Norsk bygningsrett (1943) samt politiske brosjyrer, artikler og avhandlinger. Hans bok Sovjet-Russland utkom 1949.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.