John Maynard Keynes

John Maynard Keynes av Scan Foto/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Foto: IMF [Public domain], via Wikimedia Commons

. fri

John Maynard Keynes, britisk samfunnsøkonom som la grunnlaget for mye av moderne makroøkonomi.

Han var ansatt i det britiske finansministerium 1915–19 og deltok som dets representant ved fredskonferansen i Paris 1919.

Han stilte seg i opposisjon mot kravene om erstatningsbetalinger fra Tyskland, og vakte internasjonal oppsikt ved sin kritikk av Versaillesfreden i skriftet The Economic Consequences of the Peace (1919), og i en fortsettelse, A Revision of the Treaty (1922).

Han angrep den deflasjonspolitikken som ble ført i 1920-årene, og fremla i skriftet A Tract on Monetary Reform (1923) et program om stabile priser og varierende valutakurser.

I et tobinds verk fra 1930, A Treatise on Money, søkte han å fremlegge en allmenn pengeteori, men hans mest innflytelsesrike verk ble The General Theory of Employment, Interest and Money (1936).

Det nye i hans synspunkter bestod først og fremst i påpekingen av at den totale inntekt i et samfunn er bestemt av summen av forbruk og investeringer, og at man i et samfunn med arbeidsledighet og uutnyttet produksjonskapasitet bare kan øke sysselsettingen og den totale inntekt ved først å øke utgiftene enten til forbruk eller til investeringer.

Keynes fremholdt samtidig at den totale sparing i et samfunn var bestemt av den totale inntekten, og at man derfor i et samfunn med arbeidsledighet kunne oppnå økning av den totale sparing selv om renten ble senket for å øke utgiftene til investering.

Keynes' synspunkter trengte hurtig igjennom blant samfunnsøkonomer over hele den vestlige verden, men har senere blitt gjenstand for kritikk, blant annet for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mulighetene for inflasjon.

Under andre verdenskrig ble Keynes medlem av direksjonen for Bank of England, og i 1942 adlet under navnet Lord Keynes of Tilton.

I 1943 fremla han en plan om dannelse av en internasjonal clearing-union etter krigen, den såkalte Keynes-planen. Den ble fremlagt på konferanser om etterkrigstidens internasjonale betalingsforhold, men vant ikke tilslutning hos USA og ble ikke lagt til grunn for avtalen i Bretton Woods i 1944.

Etter krigens slutt ledet Keynes de britiske finansielle forhandlinger i USA.

Han var fra 1912 redaktør for Economical Journal. Keynes ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1938.

Keynes hadde brede kulturelle interesser, og stod sentralt i den såkalte Bloomsburykretsen, som omfattet en rekke av Storbritannias ledende forfattere og kunstnere.

Hans selvbiografiske essays, Two Memoirs, utkom 1949.

  • Backhouse, Roger & Bradley W. Bateman: The Cambridge companion to Keynes, 2006
  • Skidelsky, Robert: John Maynard Keynes : a biography, 1983–2000, 3 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.