Produksjonsmidler er et økonomisk begrep som viser til de konkrete elementene som det menneskelige arbeidet tar i bruk i produksjonen av varer og tjenester. Dette inkluderer både råmaterialer og andre naturgitte ressurser (som omformes gjennom arbeidet) og arbeidsinstrumenter som redskaper, maskiner, anlegg og infrastruktur (som benyttes i arbeidsprosessen).
tysk Produktionsmittel
engelsk Means of production
Begrepet står sentralt i marxismens historiske materialisme, der det inngår i de bredere begrepene om produktivkrefter og produksjonsmåte. I marxismen forutsettes det at produksjonsmidlenes beskaffenhet i forskjellige historiske samfunn er bestemmende ikke bare for arbeidsopplevelsen, men også for menneskets selvoppfattelse og sosiale forhold.
I Karl Marx' analyse av 1800-tallets kapitalisme vektla han arbeidets stadig mer «abstrakte» og meningsløse karakter med industrialiseringens fremvekst. Idet arbeidet ble abstrakt, mente Marx, ville også arbeideren oppleve sin egen menneskelighet som abstrakt, noe han kalte for fremmedgjøring. Som konsekvens av industrikapitalismens nye produksjonsmidler ble den utbyttede arbeideren redusert til et maskinelt drivhjul i en arbeidsprosess som ikke hadde annet formål enn borgerskapets umettelige profittjag. Den antagonistiske motsetningen mellom borgerskapet (som privatiserte og underla seg produksjonsmidlene) og arbeiderklassen (som bare hadde sin abstrakte produksjonskraft å selge) skulle åpne for en sosialistisk revolusjon som, via proletariatets diktatur, ifølge Marx skulle lede inn i et klasseløst kommunistisk samfunn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.