Per Krohg, født i Åsgårdstrand, norsk maler, sønn av Oda Krohg og Christian Krohg. Under oppveksten i Paris viste han alt som barn utpreget kunstnerisk begavelse. Han var i årene 1903–07 elev av sin far på Académie Colarossi og i 1909–10 elev av Henri Matisse. Han mottok også sterke inntrykk av J. F. Willumsens dynamiske formspråk og fremfor alt av kubismen, som lærte ham å finne frem til kjernen i motivene og gi dem en klar skjematisk og dekorativ oppbygging. Endelig har scenens verden alltid fengslet ham og påvirket både hans oppfatning av rommet og hans syn på menneskene som uttrykksfullt agerende, ofte inntil det groteske og karikerte, på livets brokete skueplass.

Svært ung gjorde han seg bemerket som avistegner. I tidlige bilder som En ulykke (1912), Granaten (1917, Trøndelag Kunstgalleri) og Vedhoggere (1922, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) kommer det lunefullt kaprisiøse, fantasien og innfallsrikdommen til uttrykk. Særlig i 1920-årene oppstår en rekke bilder med en friere og rikere malerisk virkning som Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets Kamelenes ankomst til Nefta (1924), det fantasifulle Seileren mellom Scylla og Charybdis (1927) eller det monumentale og humørfylte maleriet av Paris-modellen Kiki (1928). Nationalmuseum i Stockholm eier Hundeslagsmål (1927) og Perlehandleren (1928).

Av hans mange portretter, gjerne med skarpt poengtert karakteristikk, skal nevnes portrettet av Sven Elvestad (ca. 1911), de malisiøse av Maurice Bedel (1927) og minister Fritz Wedel Jarlsberg (1930), hustruen Ragnhild (1931), Hans Jacob Nilsen (1939) og regjeringsadvokat Kristen Johanssen (1943).

Mens Krohgs tidlige bilder var preget av hans liv i et internasjonalt storbymiljø, kom etter hjemkomsten til Norge i 1930 den hjemlige natur, plante- og dyrelivet til å innta en bredere plass i hans kunst (Rimfrost 1933, Frognerjordet 1940).

Som monumentalmaler fikk han sin overbevisende debut med freskene i Sjømannsskolen i Oslo (1921–24), der han som så ofte senere viste sin evne til å la seg inspirere av vanskelige rom. Nye dekorative arbeider fulgte i raskt tempo: i 1927 Naturen i Hersleb skole med den fornøyelige dimensjonskontrasten mellom forgrunnens kjempestore insekter og de bitte små mennesker i bakgrunnen, i 1928 Sarpsfossen til presseutstillingen i Köln og dekorasjonen av Grand Café i Oslo. I 1931 skildret han elektrisitetens anvendelser i en stor freske i Oslo Lysverker, og fremstilte (1931–32) i symbolsk form kunstnerens utviklingsgang i et takfelt i Kunstnernes Hus. Hans innholdstunge Ragnarok-freske i Universitetsbiblioteket i Oslo (1933) gir i åndfullt konsentrat et dystert-visjonært bilde av vår mekaniserte og krigsherjede tid. I sentralhallen i den første universitetsbygningen på Blindern (1935–38) fantaserte han med dristig kombinasjon av fresko og glassmaleri over moderne naturvitenskap.

I 1939–40 dekorerte han et av rommene i Oslo rådhus med figurrike scener fra byens og landets liv, han malte i 1950–52 fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York og avsluttet i 1954 utsmykkingen av Folketeatret i Oslo. På Slottet i Oslo henger Kong Olavs signing i Nidarosdomen (1958–60).

Av hans teaterdekorasjoner skal merkes de til Ben Jonsons Volpone (1929) og Marc Connellys Guds grønne enger (1933 og 1947). Bokillustrasjoner til Bedels Jérôme (1929), Hamsuns Benoni (1933) og Ibsens Peer Gynt (1955) og utførte tegninger til tredje bind av folkeeventyrene (1936).

Krohg var i mange år en spirituell avistegner, og han utgav i 1918 en samling krigsreportasjer; Krigens ansigt og i 1932 13 mennesker (sammen med Sven Elvestad). Under sin fangetid på Grini under den tyske okkupasjonen holdt han en rekke Foredrag om malerkunst i brakke 12, utgitt i 1945. I 1966 kom Memoarer. Minner og meninger. Han skrev dessuten artikler om kunst, utgav kommentarer til egne verker og forfattet en énakter, Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten, trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918.

Krohg var overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1934, professor ved Statens Kunstakademi i perioden 1946–58, og direktør i årene 1955–58.

  • Nergaard, Trygve: Bilder av Per Krohg, 2000
  • Økland, Einar: Per Krohg som illustratør, 1989

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.