Malaysia. Landsby, bygd på pæler, i delstaten Sabah.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Malaysias folketall var år 2005 beregnet til 26,1 mill., hvorav 80 % i Peninsular Malaysia, 9 % i Sarawak og 11 % i Sabah. Hele 1,4 mill. (6 %) var utenlandske statsborgere. Den årlige tilveksten er beregnet til 2,6 %. Både fødsels- og dødsraten har sunket betraktelig siden 1950-årene (fødselspromille: 44 i 1955, 21 i 2005; dødspromille: 18 i 1955, 4,6 i 2005). Andelen under 15 år er synkende, mens andelen i arbeidsdyktig alder 15–64 og andelen over 65 er økende (i 2005 henholdsvis 33 %, 63 % og 4 %). Fertilitetsraten (antall barn hver kvinne i gjennomsnitt føder) er 2,7. Den gjennomsnittlige levealderen er 71 år for menn og 76 år for kvinner (2005). Myndighetene har som erklært mål at folketallet skal øke til 70 mill. i løpet av 2000-tallet.

Befolkningen er etnisk svært sammensatt, og det har flere ganger vært konflikter mellom de forskjellige gruppene. De alvorligste urolighetene fant sted i 1969, og myndighetene innførte etter dette nye retningslinjer der de opprinnelige befolkningsgruppene ble gitt fordeler fremfor de senere ankomne kinesere og indere. Den etniske fordelingen blant de malaysiske statsborgerne var ved folketellingen år 2000 65 % bumiputera, 26 % kinesere, 8 % indere og 1 % andre. Bumiputera (som betyr 'sønner av jorden') er en samlebetegnelse på den opprinnelige befolkningen. Først og fremst omfatter bumiputera muslimske malayer, som omfattet 53 % av befolkningen. Til malayene regnes også nært beslektede grupper som innvandret i nyere tid på slutten av 1800-tallet. De resterende folkegruppene i gruppen bumiputera inkluderer urbefolkningen orang asli på Malayahalvøya og en rekke ulike folkegrupper i Sarawak og Sabah. Kineserne begynte å innvandre på begynnelsen av 1800-tallet. De var for det meste handelsmenn, håndverkere eller arbeidere i tinngruvene, og de fleste bosatte seg i byer. En liten gruppe kinesere har bodd i Melaka siden 1405 og går under navnet baba-kinesere eller peranakanere. Den kinesiske befolkningen har en langt lavere vekstrate enn malayene, slik at deres andel av befolkningen er synkende. Nesten alle landets indere (1,5 mill.) er bosatt på Peninsular Malaysia. De fleste er tamiler, som ble hentet inn av Storbritannia mellom 1890- og 1930-årene for å arbeide på gummiplantasjene, i tinngruvene eller ved jernbanen. Malaysia har hatt mangel på arbeidskraft også i moderne tid. Utenlandske statsborgere teller 1,7 mill., og er hovedsakelig gjestearbeidere fra Indonesia, Filippinene og Thailand.

Befolkningen teller 57 % bumiputera, 29 % kinesere og 9 % indere og resten utlendinger. Malayene har den høyeste vekstraten av folkegruppene og utgjør størstedelen av befolkningen på landsbygda, og de dominerer på østkysten. Den tradisjonelle bosettingsformen er i landsbyer (kampong), som gjerne ligger ved en elvebredd eller ved kysten. Etter hvert har malayene gjort seg gjeldende i byene på vestkysten, særlig i den offentlige administrasjonen. Urbefolkningen orang asli består av til sammen 18 grupper. Disse inndeles gjerne i tre hovedgrupper: 1) negritoene, som er den aller eldste befolkningen og som lever i fjellstrøkene i delstatene Kelantan, Perak, Pahang og Terengganu, 2) senoi (eller sakai), som ankom senere og som lever i delstatene på østkysten samt Perak og Selangor, og 3) proto-malayene, som i hovedsak bor lengst i sør. Kineserne bor nesten utelukkende i de større byene i delstatene på vestkysten, og de gjør seg sterkt gjeldende innen handel og industri.

I Sarawak og Sabah er befolkningssammensetningen mer komplisert. Betegnelsen bumiputera omfatter i disse delstatene dels malayer og dels diverse lokale folkegrupper. Malayene på sin side omfatter dels folk som har innvandret og dels lokale folkegrupper som har konvertert til islam og som er blitt assimilert. I Sarawak består befolkningen av 30 % iban (også kalt sjødajaker), 27 % kinesere, 23 % malayer, 9 % bidayuh (også kalt landdajaker), 6 % melanau og 5 % ulike innlandsgrupper under samlebetegnelsen orang ulu. I Sabah har folketallet i mange år hatt en svært høy vekstrate. Det skyldes både en høy naturlig vekstrate, en til dels ulovlig innvandring fra Filippinene og Indonesia og et høyt inntak av indonesiske gjestearbeidere. De største folkegruppene er kadazan dusun (18 %), bajau (17 %), malayer (15 %), kinesere, murut, kalabit og kedayan.

Folketettheten er 79 per km2 i Malaysia totalt, 158 i Peninsular Malaysia, 19 i Sarawak og 40 i Sabah. Byene vokser meget raskt på bekostning av landsbygda. Fra 1980 til 2000 økte andelen av befolkningen bosatt i byer fra 33 % til 62 %. Alle de 8 største byene ligger i delstater på vestkysten av Peninsular Malaysia. Det største urbane området er hovedstaden Kuala Lumpur som med tilgrensede områder i Selangor inklusive Kelangdalen har totalt ca. 4 mill. innb.

Areal km² Innb. (2000)2 Innb. (2005) Innb. per km2
Johor 18 987 2 740 600 3 010 200 163
Kedah 9 425 1 649 700 1 848 100 196
Kelantan 15 020 1 313 000 1 505 600 100
Melaka (Malacca) 1 652 635 800 713 000 432
Negeri (Negri) Sembilan 6 657 860 000 946 300 142
Pahang 35 965 1 288 400 1 427 000 40
Perak 21 005 2 051 200 2 256 400 107
Perlis 795 204 400 224 500 282
Pulau Pinang (Penang) 1 030 1 313 500 1 468 800 1426
Selangor 7930 4 188 900 4 736 100 597
Terengganu 12 955 898 800 1 016 500 78
Kulala Lumpur1 243 1 379 300 1 556 200 6404
Putrajaya1 49
Peninsular Malaysia 131 713 18 523 600 20 799 700 158
Sarawak 124 450 2 071 500 2 312 600 19
Sabah 73 997 2 603 500 2 931 700 40
Labuan1 92 76 100 83 500 908
Øst-Malaysia 198 539 4 751 100 5 327 800 27

1 Del av forbundsterritoriet Kulala Lumpur

2 Folketellingen 2000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.