Økonomi og næringsliv i Malaysia

Malaysia: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Antall gruver i Malaysia har sunket kraftig de siste tiårene. I 1980 var over 800 gruver i drift; i 2003 var antallet sunket til 26. Brytning av tinn har foregått siden oldtiden; i nyere tid importeres tinn fra utlandet for å utnytte den innenlandske smelteverkskapasiteten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Rundt Malaysia er det rike fiskeområder, og fisk er en viktig bestandel i det malayiske kostholdet. Fiskeriene omfatter alt fra store trålere til enkle fiskenett. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tørking av ris i en landsby utenfor Kuching, Sarawaks hovedstad. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Malaysia har en variert industriproduksjon som omfatter produksjon av biler, bl.a. landets nasjonale bilmodell Proton. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Teplantasjer i åssidene, nær Kuala Lumpur.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Malaysia hører til blant verdens raskest industrialiserende utviklingsland og hadde i 2017 et bruttonasjonalprodukt (BNP) per capita på 29 100 amerikanske dollar. BNP økte med 5,9 prosent i 2017, mot 4,2 prosent i 2016. Produksjonen av elektroniske produkter, råolje og naturgass er en drivkraft i landets økonomi. Utviklingsmessig har landet fulgt i fotsporene til Taiwan, Sør-Korea, Hongkong og Singapore, men landet har et klart forsprang på nabolandene Thailand, Filippinene og Indonesia.

Historisk bakgrunn

Landets næringsutvikling er et resultat av en klar og målstyrt strategi med bruk av femårsplaner og med en aktiv statlig deltakelse. En typisk blandingsøkonomi ble utviklet før myndighetene fulgte opp med en rekke privatiseringsprogrammer i 1990-årene. Landet har unngått fattigdomsproblemer og arbeidsledighet forårsaket av overbefolkning og store barnekull på landsbygda og ukontrollert innflytting til byene i samme grad som nabolandene. Tvert imot har landet manglet arbeidskraft, og et stort antall gjestearbeidere er importert fra nabolandene for å arbeide i lavtlønnsyrker.

Etter alvorlige raseopptøyer i 1969 lanserte landet 1970 den såkalte bumiputera-politikken (eller NEP: engelsk New Economic Policy). Politikken tar sikte på å utjevne økonomiske forskjeller mellom de ulike folkegruppene. Det ble blant annet innført særrettigheter for malayene for å sette dem bedre i stand til å konkurrere med kineserne, som tradisjonelt har dominert det økonomiske liv i byene. I 1991 ble den gamle økonomiske politikken erstattet med en ny utviklingsstrategi (NDP: engelsk New Development Policy), hvor man tar sikte på å bruke lokkemidler der man tidligere brukte kvotering. Myndighetene har også lansert en langsiktig utviklingsstrategi kalt Wawasan 2020 ('Visjon 2020'), hvor målet er at landet skal være et fullt utviklet industriland innen år 2020. Bumiputera-politikken er blitt møtt med kritikk, særlig i utlandet, for sin favorisering av malayene. Imidlertid har politikken i stor grad lykkes i å utjevne de økonomiske forskjellene mellom de etniske gruppene, og landet opplever nå en mer balansert og harmonisk utvikling. Inntektsforskjellene mellom folk bosatt på landsbygda og folk bosatt i byene er imidlertid fortsatt betydelige. I og med at en stor andel av bumiputera bor på landsbygda mens kineserne for det meste bor i byene, er den statistiske forskjellen mellom disse to gruppene fortsatt merkbar. Landet preges også av en viss regional ulikhet. Delstatene på vestkysten av Malayahalvøya (fra Penang til Johor) regnes som de mest utviklede. I delstatene på østkysten og i Kedah og Perlis, samt i Sarawak og Sabah er næringslivet mindre utviklet og fattigdommen mer tydelig. Et særpreg for den malaysiske økonomien er igangsettelsen av mange svært store bygningsprosjekter. I tillegg til storstilt utbygging av transportsektoren (motorveier, flyplass, jernbane og havner) og av et stort antall nye boliger, ble det i 1990-årene igangsatt flere store megaprosjekter med symbolverdi. Blant disse var et gigantisk vannkraftprosjekt (Bakundammen) i Sarawak, verdens høyeste tvillingtårn (Petronas Towers) i Kuala Lumpur, et nytt regjeringssenter (Putrajaya) og en internasjonal racerbane for Formel 1 ved Sepang sør Kuala Lumpur.

Som medlem av den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN har Malaysia vært en av de ivrigste initiativtakerne til økt økonomisk samarbeid med nabolandene. Alle de ti medlemslandene i ASEAN deltar i frihandelsområdet ASEAN Free Trade Area — AFTA. For øvrig er flere regionale samarbeidstiltak iverksatt. Det mest suksessfulle er et veksttriangelområde i sør som inkluderer Johor, Singapore og indonesiske Riau-arkipelet. De ulike områdenes komparative fortrinn utnyttes industrielt hvor Singapore står for de mest kapitalintensive tjenestene, Johor for de mer plasskrevende kunnskapsintensive virksomhetene og Riau-arkipelet bidrar med sin billige arbeidskraft. Et annet regionalt vekstsenter er et samarbeid som delstaten Penang og andre nordlige malaysiske delstater på Malayahalvøya har med det sørlige Thailand og det nordlige Sumatra.

Jordbruk

Landbruket var lenge landets viktigste økonomiske sektor, men dens andel har gradvis minsket i takt med landets økonomiske utvikling. Jordbrukets bidrag til landets BNP utgjør 8,8 prosent og sysselsetter 11 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Tradisjonelt har jordbruksvarer bidratt til betydelige eksportinntekter for Malaysia. Landets industrielle vekst har imidlertid ført til stadig økende mangel på billig og tilgjengelig arbeidskraft for jordbruket, og det har derfor vært vanlig å introdusere nye jordbruksprodukter som erstatning for de gamle. Gummi og palmeolje har tradisjonelt vært de viktigste eksportproduktene.

Gummi

Gummiproduksjonen startet med den såkalte «gummirevolusjonen» i 1890-årene da gummiprisen steg kraftig. Mens gummieksporten bidrog med halvparten av eksportinntektene i 1961, var dens andel sunket til fire prosent i 2001. Siden 1989 har produksjonen av gummi hatt en jevn nedgang, men Malaysia er fortsatt verdens tredje største gummiprodusent etter Indonesia og Thailand. Cirka 90 prosent av gummien produseres av lokale småbønder; resten produseres på plantasjer. Cirka 85 prosent av landarealet som brukes til gummiproduksjon, ligger på Malayahalvøya.

Palmeolje

Produksjonen av palmeolje kom i kjølvannet av gummiproduksjonen, og har hatt en enorm vekst siden begynnelsen av 1960-årene. I 1998 stod Malaysia alene for halvparten av verdensproduksjonen og 2/3 av den internasjonale handelen med palmeolje. Siden 2000 har landet imidlertid fått stadig økende konkurranse fra Indonesia. Med en produksjon på 2,1 millioner tonn er Malaysia nå verdens nest største produsent av palmeolje etter Indonesia og står for 39 prosent av verdensproduksjonen. De viktigste importører av palmeolje fra Malaysia er EU-land, Pakistan, Kina, USA og India. Palmeoljen brukes også til produksjon av ulike industrivarer. Delstatene Johor, Pahang, Perak og Sabah står til sammen for 3/4 av produksjonen, som i hovedsak foregår på plantasjer.

Andre jordbruksprodukter

Produksjonen av kakao vokste kraftig i siste halvdel av 1980-årene til en topp i 1990, da landet var verdens fjerde største produsent med en produksjon på 247 000 tonn. Siden da har produksjonen minsket betydeliug og utgjorde i 2018 bare 814 tonn. Malaysia er verdens femte største produsent av pepper. 90 prosent av produksjonen skjer i Sarawak. Malaysia er på det nærmeste selvforsynt med frukt og grønnsaker. De viktigste lokale fruktene er durian og bananer. Det dyrkes også papaya, ananas, meloner, stjernefrukt, mango, rambutan, guava og sitrusfrukter. Ellers dyrkes te, tobakk og kokosnøtter for salg. Viktigste matvekst er ris. Utviklingen av risproduksjonen har vært preget av gjeld og lav inntjening for bøndene, og fattigdommen i risdyrkingsområdene er utbredt. Landet har aldri vært selvforsynt med ris i moderne tid. Over halvparten av produksjonen foregår på risfeltene i Kedah og Perlis. Selvforsyningsgraden var i 2017 på 70 prosent. Importen av ris kommer hovedsaklig fra Thailand og Vietnam. Produksjonen av kjøtt har økt kraftig i takt med den økonomiske veksten. Landet er delvis selvforsynt med produksjon av egg, kylling og svinekjøtt, men er avhengig av import av storfe- og fårekjøtt.

Skogbruk

Malaysia har store skogreserver, og skogbruket er en viktig økonomisk sektor. Store mengder tømmerprodukter eksporteres til Øst-Asia og India. Siden begynnelsen av 1990-årene har tømmerhogsten vist en fallende tendens, noe som blant annet skyldes at myndighetene har innført restriksjoner og krav om bærekraftig skogsdrift. Myndighetene har likevel pådratt seg kritikk fra både utenlandske og innenlandske miljøorganisasjoner for sin skogbrukspolitikk. Det viktigste skogbruksområdet er i Sarawak, som er en av verdens største eksportører av tropisk hardtrevirke.

Fiske

Befolkningen hører til blant Sørøst-Asias største konsumenter av marine produkter regnet per hode. Landet er imidlertid ikke helt selvforsynt med fisk. En modernisering av havfiskeflåten kom først i gang i 1980-årene, og en tilsvarende modernisering av mottaksanleggene på land enda senere. Fisket bidrar med 1,1 prosent av landets BNP (2015). Av en samlet fangst på to millioner tonn, står oppdrettsnæringen for cirka en fjerdedel (2015).

Bergverk

Malaysia er selvforsynt med petroleumsprodukter. Råolje og naturgass hentes fra kontinentalsokkelen utenfor delstaten Terengganu i Vest-Malaysia og Sarawak og Sabah i Øst-Malaysia. I Sørøst-Asia er Malaysia den nest største produsent av råolje etter Indonesia. Også produksjonen av naturgass er siden 1990 kraftig utbygd for å møte langtidskontrakter på salg til Japan, Sør-Korea og Taiwan. I tillegg har myndighetene bygd ut petrokjemisk industri i Terengganu og metanolfabrikk og jernverk i Sabah for å nyttiggjøre seg naturgassen. Et stort kompleks i Bintulu i Sarawak produserer naturgass (LNG) for eksport til Japan og Sør-Korea. Naturgass brukes innenlands til elektrisitetsproduksjon og et eget program søker å utvide bilparkens bruk av gass som energikilde.

Utvinningen av andre mineraler har vist en generell fallende tendens siden begynnelsen av 1990-årene. Tinnmalmsbrytning har lange tradisjoner i Malaysia, og har foregått helt fra oldtiden. I nyere tid tok utviklingen fart med kinesisk initiativ omkring 1850. Tinnforekomstene kom til å prege utviklingen av landets byer under kolonitiden, og særlig var utvinningen konsentrert til området omkring byen Ipoh. En høy utvinningstakt ble opprettholdt fram til tinnprisen på verdensmarkedet kollapset i begynnelsen av 1980-årene. Så sent som i 1980, da 847 gruver var i drift, var Malaysia verdens største tinnprodusent med nær 1/3 av verdensproduksjonen. Med en produksjon på 3500 metriske tonn er Malaysia nå verdens niende største produsent av tinn (2017). Malaysia hører imidlertid fortsatt til blant verdens ledende tinnsmeltesentre, da tinn importeres fra utlandet for å utnytte den innenlandske smelteverkskapasiteten. Andre mineraler som utvinnes er bauxitt, jernmalm, kull og gull, fosfat, marmor og granitt, ilmenitt, porselensjord og zirkon. Betydelige uutnyttede forekomster av kobber og uran finnes i fjellene på Malayahalvøya.

Energi

Malaysia har siden begynnelsen av 1990-årene bygd ut elektrisitetsproduksjonen kraftig. Siden 1996 har landet hatt et vedvarende overskudd på kraftbalansen, etter tidligere å ha hatt et underskudd. Landets totale utbygde kapasitet var i 2018 på 33,6 GW. Energiforsyningen baseres i hovedsak på landets egne fossile energikilder, og da først og fremst naturgass. Gassrørledninger er bygd fra Terengganu til de store byene på vestkysten. En mindre del av elektrisitetsproduksjonen er basert på vannkraft og kull. Vannkraft bidro i 2018 med 6 GW, men det samlede vannkraftpotensialet er beregnet til 29 GW. Landets største vannkraftverk, Bakun, ligger i delstaten Sarawak, der også de største vannkraftressursene ligger. Kraftverket har en installert ytelse på 2400 MW, og kom i drift i 2011. Store miljøinngrep gjorde at utbyggingen var meget omstridt.

Industri

Malaysia hadde ved selvstendigheten 1957 en svakt utviklet industribase. Med en målbevist planlagt utvikling gjennom flere femårsplaner, er industrien gradvis blitt utbygd. Direkte utenlandsinvesteringer (hovedsakelig fra USA, Japan, Singapore og Storbritannia) har spilt en ledende rolle i landets industriutvikling. I 1987 erstattet industrien jordbrukets tidligere rolle som landets største økonomiske sektor. I 1960-årene førte landet en import-substitusjons-politikk hvor målet var å utnytte landets råvarer og å produsere enkle konsumentvarer for det innenlandske markedet. På 1970-årene la man om til en mer eksportorientert strategi. Landets billige arbeidskraft ble utnyttet for å produsere arbeidskraftkrevende industriprodukter som tekstiler og elektriske apparater. I første halvdel av 1980-årene ble offentlig kapital investert i utbygging av landets tungindustri. Blant annet ble en egen nasjonal bilmodell (Proton) utviklet. Fra siste halvdel av 1980-årene har man fokusert på utvikling av en mer moderne industrisektor med utvikling og produksjon av avanserte industriprodukter som kan hevde seg på verdensmarkedet. Som et ledd i denne strategien, ble utdannelsesinstitusjonene bygd ut for å forsyne landet med høyt kvalifisert arbeidskraft. Myndighetene oppmuntret til etablering av høyteknologiske, kunnskapsbaserte og kapitalintensive næringer. I 1996 etablerte myndighetene prosjektet Multimedia Super Corridor (MSC). Korridoren strekker seg sørover fra Kuala Lumpur via det nye administrasjonssenteret Putrajaya og til Kuala Lumpur internasjonale flyplass ved Sepang. Bedrifter som etablerer seg her drar nytte av økonomiske fordeler.

Malaysias industri bidrar nå med 37,6 prosent av landets BNP og sysselsetter 36 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Industrisektoren kan inndeles i følgende grupper:

  • den elektriske og elektroniske industrien
  • transportindustrien
  • kjemikalieindustrien
  • konfeksjonsindustrien
  • den råvarebaserte industrien
  • materialproduksjonsindustrien
  • matvareindustrien

Kjemisk industri omfattet produksjon av blant annet industrielle gasser, industrielle kjemikalier, gjødningsstoffer, desinfeksjonsmidler, maling, lakk, farmasøytiske produkter, såpe og vaskepulver samt plastprodukter. Petrokjemisk industri finnes i Pasir Gudang (Johor), Kuantan (Pahang), Bintulu (Sarawak) og Labuan. Oljeraffinerier finnes i Port Dickson i delstaten Negeri Sembilan, Lutong i delstaten Sarawak, Kerteh i delstaten Terengganu og Sungai Udang i delstaten Melaka. Gummibaserte produkter omfatter blant annet produksjon av latekshansker, kondomer, dekk og gummislanger, samt gummifottøy.

Annen omfattende råvarebasert produksjon omfatter sement og bygningsvarer, matvarer samt ulike treprodukter som kryssfinér og møbler. Den ikke-råvarebaserte industrien har vokst raskt og passerte 1995 den råvarebaserte industrien i produksjonsverdi. I overgangen til år 2000 utviklet den elektriske og elektroniske industrien seg til å bli landets bærende industrisektor. Store mengder elektroniske komponenter produseres for eksport til USA. Malaysia er blant verdens største produsenter av både halvledere og luftkjølingsanlegg. Ellers produseres blant annet transistorer, fjernsynsapparater, radioer og kjøleskap. Også produksjon av syntetiske tekstiler har vokst betydelig. Det viktigste industrielle vekstsenteret er Klangdalen sørvestover fra Kuala Lumpur, men også delstaten Johor og Penang er viktige sentra. Johor er en del av det regionale vekstsenteret rundt Singapore, og mange plasskrevende og arbeidskrevende fabrikker er flyttet dit fra Singapore.

Turisme

Turistindustrien har vokst betydelig etter at myndighetene i 1986 besluttet å satse på turismen. Malaysia utviklet seg raskt som et attraktivt reisemål for både storbyturisme (Kuala Lumpur og George Town), rekreasjonsreiser (Langkawi og andre øyer), kulturhistoriske reiser (Melaka, Johor og østkysten) og økoturisme (høylandet i det indre av Malayahalvøya, samt Sarawak og Sabah).

I 2018 kom det 25,8 millioner utenlandske turister til Malaysia. Flest turister kom fra: Singapore (10,6 millioner), Indonesia (3,3 millioner), Kina (2,9 millioner), Thailand (1,9 millioner) og Brunei (1,4 millioner).

I 1990-årene ble det innenlandske markedet utviklet gjennom flere kampanjer knyttet til de enkelte delstater. Malaysiere som ferierer i eget land, er også en viktig inntektskilde for landets turistnæring.

Utenrikshandel

Utenrikshandelen er svært viktig for landets økonomi. Malaysias eksport utgjorde i 2017 187,9 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 165,3 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 22,6 milliarder amerikanske dollar.

De fem viktigste eksportmarkedene er:

  • Singapore (15,1 prosent)
  • Kina (12,6 prosent)
  • USA (9,4 prosent)
  • Japan (8,2 prosent)
  • Thailand (5,7 prosent)

De viktigste eksportproduktene er elektronikk, palmeolje, råolje, LNG, tømmerprodukter, palmeolje, tekstilproduker og solpaneler.

De fem viktigste markedene for Malaysias import er:

  • Kina (19,9 prosent)
  • Singapore (10,8 prosent)
  • USA (8,4 prosent)
  • Japan (7,6 prosent)
  • Thailand (5,8 prosent)

De viktigste importproduktene er maskiner, petroleumsprodukter, plast, motvogner, jern- og stålprodukter og kjemikalier.

Samferdsel

Jernbanenettet

Jernbanenettet i Vest-Malaysia er på 1717 kilomenter. Tradisjonelt består nettet av en hovedbane mellom Singapore og Butterworth med forbindelse videre til Hat Yai og Bangkok i Thailand, og en østkystlinje som knytter Gemas i delstaten Negeri Sembilan på hovedbanen med Kota Bahru og med forbindelse videre til Hat Yai. I siste halvdel av 1990-årene ble en rekke moderniseringsprogrammer iverksatt. For å avlaste veinettet i Klangdalen ble flere sporveislinjer bygd. En høyhastighets ekspresslinje ble bygd mellom Kuala Lumpur og den nye internasjonale flyplassen sør for hovedstaden. En høyhastighets jernbane er planlagt bygd mellom Kuala Lumpur og Singapore. På Sabah finnes en 134 kilometer lang smalsporet jernbane som forbinder Kota Kinabalu med kysten og innlandet i sørvest.

Veinettet

De nasjonale veier utgjør i alt 144 403 kilometer, hvorav 116 169 kilometer med fast dekke. Motorveienes lengde er 1821 kilometer. På Malayahalvøya er veinettet relativt godt utbygd på vestkysten og mindre utbygd på østkysten. En cirka 900 kilometer lang motorvei løper langs vestkysten fra Johor Bahru til den thailandske grensen. Øst–vestgående forbindelser krysser den sentrale fjellkjeden og forbinder Kuala Lumpur med Kuantan, og Penang med Kota Bahru. I Klangdalen er veinettet kraftig utvidet i takt med næringsutviklingen der. Imidlertid har urbaniseringen ført til betydelige trafikkproblemer i byer som Kuala Lumpur, Johor Bahru og George Town. Veinettet i Sarawak og Sabah er langt dårligere utbygd, men det er motorvei mellom Kota Kinabalu i Sabah og Kuching i Sarawak.

Skipstrafikken

Skipstrafikken er viktig for Malaysias eksportrettede økonomi siden mer enn 90 prosent av utenrikshandelen foregår med skip. Etter at Singapore forlot føderasjonen i 1965, ble det satt i verk et storstilt program for utbygging av havnebyene. På Malayahalvøya er de viktigste havnene Klang, Johor Bahru, George Town, Tanjung Pelepas og Kuantan. Havnen i Klang som betjener industrien i Klangdalen, er en av verdens ledende godshavner. I Sarawak betjener havnene i Kuching, Rajang og Miri henholdsvis den sørlige, midtre og nordlige delen av staten, mens Bintulu er havn for utskipning av naturgass. Elvene fungerer som viktige samferdselsårer mellom kysten og innlandet, samt i innlandet. I Sabah betjener en rekke havner de ulike delene av staten.

Luftfarten

Luftfarten er viktig for forbindelsen mellom de forskjellige landsdelene, men også for forbindelsen til isolerte steder i Sarawak og Sabah. Internasjonale lufthavner finnes ved Kuala Lumpur, George Town, Johor Bahru, Langkawi, Kuching og Kota Kinabalu.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg