havskilpaddefamilien

Havskilpadder Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Havskilpaddene kommer bare på land for å legge egg.

Havskilpaddefamilien er en reptilfamilie i ordenen skilpadder.

Faktaboks

også kjent som:
Cheloniidae

Havskilpadder kan ikke trekke hodet inn i skallet. Benpanseret er mer eller mindre redusert, med et kraftig hornpanser utenpå. Ekstremitetene er forvandlet til luffer. De forreste er meget store, de bakre betydelig mindre.

Alle artene lever i tropiske og subtropiske hav, ofte langt fra kysten. De er fremragende svømmere og dykkere, og mange foretar lange vandringer i løpet av livssyklusen. Havskilpaddene kommer på land bare for å legge egg, som graves ned i sanden og blir utklekket av solvarmen. Hver hunn kan legge flere hundre egg om året, gjerne fordelt på 2-4 kull med et par ukers mellomrom. Utklekkingen varer i 6–10 uker, og temperaturen i sanden der eggene utvkler seg bestemmer kjønnet til avkommet. Ungene setter kursen mot havet straks de er klekket.

Havskilpadder er kjent fra perioden kritt til våre dager. Av tallrike fossile slekter kan nevnes den kjempestore Archelon på nær fire meter fra øvre kritt i Nord-Amerika.

Systematikk

I vår tid lever det fem slekter med seks arter.

Karetten, Eretmochelys imbricata, kan bli opptil én meter lang og lever av animalsk kost, først og fremst svamp. Den har vært sterkt etterstrebet fordi hornpanseret gir råstoff for «ekte skilpadde»: Ved oppheting og sammenpressing sveises de enkelte hornplatene sammen, og kan så bearbeides til kammer, esker, smykker med mer. Karetten regnes i dag som kritisk truet.

Grønn havskilpadde, Chelonia mydas, kan bli over én meter lang og kan oppnå en vekt på 300–400 kilogram. Den er planteeter som voksen. Grønn havskilpadde lever i alle varme hav, men holder seg fortrinnsvis i nærheten av kysten og i munningen av store elver. Den har blitt jaget for det velsmakende kjøttets skyld, og bestanden er blitt betydelig redusert og er i dag sårbar. Eggene blir også samlet.

Glattkarett, Caretta caretta, kan bli over én meter lang og kan veie minst 450 kilogram. Den er stort sett altetende, og har klumpet, kort hode og kraftig hornlag på ryggskjoldet. Kjøttet er ikke så velsmakende som av den grønne havskilpadden. Glattkaretten lever i varme hav, men går lengst mot nord av alle havskilpadder. Den yngler også i Middelhavet. Et dødt eksemplar ble i 1951 funnet i Sunnfjord.

To arter bastardskilpadder, Lepidochelys, er betydelig mindre – bare cirka 70 centimeter lange. Disse artene er kjent for et fenomen kalt arribadas. Det innebærer at tusener av hunner samtidig kommer opp fra sjøen for å legge egg på stranden.

Australsk havskilpadde Natator (Chelonia) depressa ligner på den grønne havskilpadden og finnes på nordkysten av Australia.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg