Etter forfatningen av 1957 er Malaysia en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat og et konstitusjonelt monarki. Monarken, som er landets statsoverhode, velges for fem år av og blant de arveberettigede herskere (sultaner) i ni av de 13 stater som utgjør Malaysia. Herskerkonferansen, som omfatter de ni sultaner og overhodene for de andre delstatene, har også en del andre funksjoner i tillegg til å velge konge (Yang di-Pertuan Agong); den konsulteres i forbindelse med viktige statlige utnevnelser, bl.a. dommerutnevnelser, i saker av betydning for islams stilling og ved forfatningsendringer.

Den reelt utøvende makt ligger imidlertid hos statsministeren og regjeringen, som begge er ansvarlige overfor parlamentet. Den lovgivende forsamling, parlamentet, består av to hus, et senat (Dewan Negara) og et representanthus (Dewan Rakyat). Det første har 70 medlemmer, 44 utnevnt av kongen og 26 valgt av de delstatlige forsamlinger (to fra hver); det sitter i tre år. Representanthuset har (fra 2004) 219 medlemmer, valgt for fem år i allmenne valg fra enpersonskretser. Av disse kommer 28 fra Sarawak og 26 fra Sabah. Huset kan oppløses av statsministeren før perioden er utløpt. Selv om huset er det viktigste kammer, deltar begge kamre i lovgivningen. Lover må godtas av begge kamre, men har en lov blitt introdusert i representanthuset har senatet bare utsettende veto.

Hver av de 13 delstatene har sin egen forfatning, men uten å ha så stor selvstendighet som delstater som regel har. De to delstatene på Borneo, Sabah og Sarawak, har større grad av selvstendighet. I ni av delstatene er overhodet en arvehersker, i sju av tilfellene med tittelen sultan. Overhodene i de andre fire statene arver ikke sine posisjoner og deltar derfor ikke i kongevalget. Delstatsoverhodenes rolle varierer noe, men i hovedsak ligger den utøvende makt hos den delstatlige førsteminister og regjering. Regjeringen er ansvarlig overfor den folkevalgte lovgivende delstatsforsamling. Hver delstat på halvøya er inndelt i administrative distrikter ledet av en distriktsembetsmann. Sabah og Sarawak har lignende ordninger (fire og fem lokalenheter), men de benevnes annerledes. Til sammen er det 130 lokale administrative enheter. Hovedstaden Kuala Lumpur med Labuan og Putrajaya administreres som forbundsterritorier.

Øverste domstol er forbundsdomstolen, som dømmer i disputter mellom delstatene eller mellom en delstat og forbundsstaten og som ellers fungerer som forfatningsdomstol. Det er videre en overrett for både halvøydelen av landet og for Sabah og Sarawak. I 1994 ble det etablert en egen appelldomstol, til erstatning for det britiske Privy Council, som tidligere hadde vært siste ankeinstans. Dommerne til de øverste domstolene utnevnes av kongen, etter innstilling fra statsministeren, som igjen har konsultert herskerkonferansen. I de største sentrene er det sesjonsretter. De har jurdisdiksjon både i sivil- og strafferettslige saker. I de største sentrene er det likeledes magistratretter. De har en mer begrenset jurisdiksjon enn sesjonsrettene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.