Lånord, ord som på et gitt tidspunkt er overtatt fra et annet språk, og som ikke er nedarvet fra språkets eldste tilgjengelige eller rekonstruerte form. Lånord kommer gjerne inn i et språk sammen med den tingen eller det forholdet det beskriver. Det kan også skje på grunn av språklige moter, for eksempel fordi det er prestisje knyttet til et fremmed språk, på bekostning av eldre, innfødte ord.

Når et lånord i form eller bøying skiller seg ut fra vanlige, innfødte ord, kaller man det ofte fremmedord, til forskjell fra lånord i snevrere forstand, der ordene er tilpasset strukturen i språket det er lånt inn i. Slike lånord kan ofte bare skilles fra det nedarvede ordforrådet ved språkvitenskapelige eller historiske metoder. Dette gjelder et svært stort antall av de mest alminnelige ordene i norsk, som herre, frue, skute, klok, bruke, begynne, betale, kjærlighet, frihet, og så videre. Alle disse ordene er lånt fra tysk gjennom dansk.

I norsk finner vi grupper av lånord som står i forbindelse med forskjellige historiske begivenheter opp gjennom tidene. Med kristendommen fikk vi mange angelsaksiske og latinsk-greske ord, med hanseatene mange nedertyske, med reformasjonen tyske og på 1700-tallet særlig franske lånord. I nyere tid har en mengde engelske og svenske ord kommet inn i norsk. Vi har hele tiden også tatt opp mange latinsk-greske lånord, særlig gjennom vitenskapelig fagspråk.

En egen type lånord er oversettelseslånene, det vil si at et ord fra et fremmed språk ikke lånes direkte, men blir gjengitt eller oversatt. Norsk samvittighet kommer fra dansk, som en oversettelse av det latinske conscientia, som igjen er en oversettelse av det greske syneidesis. Et nyere eksempel er bjørnemarked (marked med fallende konjunkturer), som er et oversettelseslån av det engelske bear market.

Noen språk har forholdsvis få lånord, ofte fordi man har villet erstatte dem med hjemlige og ofte nylagede ord. Dette kalles purisme. Disse språkene har imidlertid ofte mange oversettelseslån. Eksempler på slike språk er islandsk, finsk og ungarsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.