Sarawak, delstat i Malaysia, på nordvestsiden av Borneo, ved Sør-Kinahavet, grenser til Indonesia (Kalimantan) i sør og Brunei i nordøst; 124 449 km2 med 2 012 600 innb. (2000). Hovedstad: Kuching.

Kystlandet er lavt og myret, det indre skogkledd og delvis fjellendt. Murud lengst øst når opp i 2423 moh. De største elvene er Rajang (560 km) og Baram (400 km). Klimaet er varmt og fuktig.

Fordelingen er (2000) ca. 30 % iban (tidligere kalt sjødajaker), 27 % kinesere, 23 % malayer og resten bidayuh (tidligere kalt landdajaker), melanau og orang ulu. Sarawaks malayer er en blandet gruppe som dels omfatter innvandrede malayer, dels lokale folkegrupper som har konvertert til islam og som siden er blitt assimilert med malayene. De fleste kineserne er etterkommere etter immigranter som ankom fra 1840-årene og frem til første halvdel av 1900-tallet. For øvrig mange som tilhører Borneos opprinnelige befolkning. De fleste driver svedjejordbruk og bor tradisjonelt i lange pælehus. Ibanene som tidligere var kjent som Borneos «hodejegere», lever hovedsakelig i områdene øst for Kuching og i de nedre regionene omkring elven Rajang. Bidayuhene bor i distriktene nær Kuching, og melanauene hører til langs kysten lenger øst, og dyrker sago. Orang ulu er en samlebetegnelse for en rekke mindre folkegrupper som bor i den indre delen av Rajangdalen. De omfatter gruppene penan, kayan og kenyah langs den midtre og øvre del av Rajang, og kelabit- og lun bawang-gruppene i høylandet. Befolkningen inkluderer også 60 000 utenlandske (hovedsakelig indonesiske) gjestearbeidere (2000).

Økonomien er i hovedsak basert på utnyttelsen av råvareressursene. På små enheter produseres ris, gummi, pepper og kokosnøtter. Sarawak er verdens største produsent av pepper. På store plantasjer produseres palmeolje, kakao, te, kaffe og gummi, men produktiviteten er lavere enn i Vest-Malaysia. Sarawak er en av verdens største eksportører av tropisk hardtrevirke. Viktigste eksportprodukt er tømmer fra de rike skogene, som imidlertid reduseres raskt. Utenfor kysten finnes rike forekomster av naturgass og råolje. Kontinentalsokkelen er definert som føderalt territorium, og kun begrensede skatteinntekter går til delstatsregjeringen. Ellers utvinnes bauxitt og kull. Sarawak har også rike vannkraftressurser. Bakundammen vil være Asias største vannkraftverk utenfor Kina når det står ferdig, beregnet 2007. Industrien er dårlig utbygd og omfatter i hovedsak kun bearbeiding av tømmer, petrokjemisk industri (Bintulu) og raffinering av olje (Lutong).

Veinettet er relativt dårlig utbygd og en stor del av kommunikasjonen er basert på fly. Elvene fungerer som viktige samferdselsårer mellom kysten og innlandet.

Det moderne Sarawak har sin opprinnelse i området rundt Sarawakelven, og som opprinnelig var en provins tilhørende Brunei. Sultanen av Brunei avstod området 1841 til den britiske eventyreren Sir James Brook som takk for at han hjalp sultanen med å slå ned et opprør. Brook grunnla et dynasti og regjerte som «raja». Ytterligere nye områder ble avstått frem til Sarawak fikk de nåværende grensene 1905. Etter at japanerne okkuperte området 1941–45, ble Sarawak britisk koloni 1946. I 1963 gikk Sarawak sammen med Sabah (og Singapore frem til 1965) inn i en union med den daværende Malayaføderasjonen (Malayahalvøya) og dannet Malaysia. Sarawak hadde i utgangspunktet spesielle rettigheter i føderasjonen, men dets konstitusjonelle stilling er gradvis blitt redusert til ordinært delstatsnivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.