Håkon den gamles saga, eller Håkon Håkonssons saga, forfattet i Norge av islendingen Sturla Tordsson på oppfordring av Håkons sønn, kong Magnus Lagabøte. Fremstillingen følger kongens liv (1204–63) fra år til år med stor nøyaktighet og gir et levende bilde av kongens personlighet og politiske stilling, fra hans utrygge barndom til han sitter som ubestridt hersker over riket i dets største utstrekning. Flere avsnitt utmerker seg ved særskilt livlig fortelling, f.eks. beretningene om kongens eventyrlige barndom, hans kroning, og det monumentale avsnittet om den gamle kongens død i Kirkwall på Orknøyene. Sagaen inneholder en mengde skaldestrofer, de fleste av Sturla selv og hans bror Olav Hvitaskald. I motsetning til strofene hos Snorre i Heimskringla, som fortrinnsvis siteres til dokumentasjon av det som fortelles i prosaen, er strofene her bare litterær pryd. Hákonar saga gamla er et av hovedverkene blant kongesagaene, og en rik kilde til kunnskap om Norges historie på 1200-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.