tronfølge

Dronning Elizabeth II etterfulgte sin far Georg 6 da han døde 6. februar 1952, og ble kronet i Westminster Abbey 2. juni 1953. Storbritannia hadde da agnatisk-kognatisk tronfølge (det vil si at kvinner kunne overta tronen, men at menn hadde forrang), men siden 2013 har menn og kvinner lik arverett til den britiske tronen.
Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

Tronfølge er den orden som gjelder i et monarki for videreføringen av verdigheten som statsoverhode. Det skilles mellom arvelig og valgt tronfølge. Vanligst er den arvelige; den benyttes blant annet i de skandinaviske monarkiene, Belgia, Japan, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Spania, Storbritannia og Thailand. I noen land, særlig arabiske, finnes en mellomform: fyrsten velges, men av og blant medlemmene av én familie. Av rene valgmonarkier er det i dag bare tre – Kambodsja, Malaysia og Vatikanstaten.

Faktaboks

Også kjent som
arvefølge, suksesjon

Under den arvelige tronfølgeordningen er en arvefølge enten agnatisk, det vil si at kronen kan bare overtas av mannlige arvinger, eller kognatisk, det vil si at både kvinner og menn har arverett, dog som regel slik at kvinner bare kan overta tronen hvis det ikke finnes en mannlig arving, eller at menn har arverett foran kvinner (agnatisk-kognatisk tronfølge). Det er vanlig at tronfølgeordninger krever at en person skal være født i lovlig ekteskap godkjent av monarken for å være arveberettiget. Det er også vanlig at ordningene bestemmer at nasjonalforsamlingen ved tronledighet skal velge ny monark og fastsette den videre tronfølgen.

Norge

Norge hadde inntil 1990 agnatisk tronfølge, men en endring i Grunnlovens § 6 fastslår at kvinner og menn nå har lik arverett til tronen. Det er imidlertid tatt forbehold om at den gamle tronfølgeordningen skal gjelde for alle medlemmer av det kongelige hus som er født før 1971, det vil si at kong Haralds søstre og deres etterkommere ikke er arveberettiget. Det er dessuten bestemt at for alle arveberettigede som er født før 1990, skal menn arve foran kvinner. Dette betyr at kronprins Haakon er nærmeste arving til tronen, selv om han har en eldre søster, men at Haakons datter Ingrid Alexandra er nummer to i tronfølgen foran broren Sverre Magnus.

Andre land

I Japan, Liechtenstein og Thailand er arveretten fortsatt rent agnatisk, mens Bhutan, Monaco, Spania og Tonga har agnatisk-kognatisk tronfølge. Etter lovendringer i Sverige (1979), Nederland (1983), Belgia (1991), Danmark (2009), Luxembourg (2011) og Storbritannia (2013) er derimot arveretten til tronen i disse landene nå lik for de to kjønn. Slik er det også i Norge fra og med Ingrid Alexandra.

I enkelte land velger monarken selv den av hans sønner som blir tronfølger. I arabiske monarkier (for eksempel Saudi-Arabia) har det vært vanlig at senioratet har vært rådende arvefølgeprinsipp, slik at slektens eldste blir konge. I dag utpeker vanligvis monarken en tronfølger innenfor sin slekt.

Innenfor en rekke tidligere regjerende fyrstehus i Tyskland gjelder fremdeles familielover som gjør eldste sønn til overhode for slekten, og med en viss jurisdiksjon over slektens øvrige medlemmer, blant annet når det gjelder giftermål, titler og andel i avkastningen av husets fellesformue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg