Store norske leksikon
Tronfølge, den orden som gjelder i et monarki for videreføringen av verdigheten som statsoverhode. Det sondres mellom arvelig og valgt tronfølge. Vanligst er den arvelige; den benyttes blant annet i de skandinaviske monarkier, Belgia, Japan, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Spania, Storbritannia og Thailand. I noen land, særlig arabiske, finnes en mellomform: fyrsten velges, men av og blant medlemmene av én familie. Av rene valgmonarkier er det i dag bare tre – Kambodsja, Malaysia og Vatikanstaten.
Faktaboks
- også kjent som:
-
arvefølge, suksesjon
Under den arvelige tronfølgeordning er en arvefølge enten agnatisk, dvs. kronen kan bare overtas av mannlige arvinger, eller kognatisk, dvs. både kvinner og menn har arverett, dog som regel slik at kvinner bare kan overta tronen hvis det ikke finnes en mannlig arving, eller at menn har arverett foran kvinner (agnatisk-kognatisk tronfølge). Det er vanlig at tronfølgeordninger krever at en person skal være født i lovlig ekteskap godkjent av monarken for å være arveberettiget. Det er også vanlig at ordningene bestemmer at nasjonalforsamlingen ved tronledighet skal velge ny monark og fastsette den videre tronfølge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.