Tronfølge, den orden som gjelder i et monarki for videreføringen av verdigheten som statsoverhode. Det sondres mellom arvelig og valgt tronfølge. Vanligst er den arvelige; den benyttes bl.a. i de skandinaviske monarkier, Belgia, Japan, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Spania, Storbritannia og Thailand. I noen land, særlig arabiske, finnes en mellomform: fyrsten velges, men av og blant medlemmene av én familie.

Under den arvelige tronfølgeordning er en arvefølge enten agnatisk, dvs. kronen kan bare overtas av mannlige arvinger, eller kognatisk, dvs. både kvinner og menn har arverett, dog som regel slik at kvinner bare kan overta tronen hvis det ikke finnes en mannlig arving, eller at menn har arverett foran kvinner (agnatisk-kognatisk tronfølge). Det er vanlig at tronfølgeordninger krever at en person skal være født i lovlig ekteskap godkjent av monarken for å være arveberettiget. Det er også vanlig at ordningene bestemmer at nasjonalforsamlingen ved tronledighet skal velge ny monark og fastsette den videre tronfølge.

Norge hadde inntil 1990 agnatisk tronfølge, men en endring i Grunnlovens § 6 fastslår at kvinner og menn nå har lik arverett til tronen. Det er imidlertid tatt forbehold om at den gamle tronfølgeordningen skal gjelde for alle medlemmer av det kongelige hus som er født før 1971, dvs. at kong Haralds søstre og deres etterkommere ikke er arveberettiget. Det er dessuten bestemt at for alle arveberettigede som er født før 1990, skal menn arve foran kvinner. Dette betyr at kronprins Haakon er nærmeste arving til tronen, selv om han har en eldre søster, men at Haakons datter Ingrid Alexandra er nummer to i tronfølgen foran broren Sverre Magnus.

I Belgia, Japan, Liechtenstein, Spania og Thailand er arveretten fortsatt rent agnatisk, mens Luxembourg, Monaco, Nederland og Storbritannia har agnatisk-kognatisk tronfølge. Etter lovendringer i Sverige (1979) og Danmark (2009) er derimot arveretten til tronen i disse landene nå lik for de to kjønn, slik som den etter hvert også vil bli i Norge.

I enkelte land (Bhutan, Kambodsja, Nepal) velger monarken selv den av hans sønner som blir tronfølger. I arabiske monarkier (f.eks. Saudi-Arabia) har det vært vanlig at senioratet har vært rådende arvefølge, slik at slektens eldste blir konge; i dag utpeker vanligvis monarken en tronfølger innenfor sin slekt.

Innenfor en rekke tidligere regjerende fyrstehus i Tyskland gjelder fremdeles familielover som gjør eldste sønn til overhode for slekten, og med en viss jurisdiksjon over slektens øvrige medlemmer, bl.a. når det gjelder giftermål, titler og andel i avkastningen av husets fellesformue.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.