Sturla Tordsson var en islandsk stormann, høvding, lovsigemann, historiker og skald. Han var brorsønn av Snorre Sturlason og sønnesønn av Sturla Tordsson den eldre (Hvamm-Sturla).

Sturla motarbeidet i det lengste kong Håkon Håkonssons politikk på Island, men var med blant de høvdingene som tilsvor kong Håkon skatt i 1262. I 1263 ble Sturla tvunget til å reise til Norge. Til tross for sin tidligere motstand mot kong Håkons islandspolitikk, fikk han tillit hos kong Magnus Håkonsson (Lagabøte) og ble satt til å forfatte kong Håkon Håkonssons saga i 1264–1265, og senere kong Magnus' egen saga (nå tapt unntatt noen fragmenter).

I 1271 var Sturla med på å bringe en ny lovbok til Island, som avløste fristatslovgivningen. Sturla ble da Islands første kongelig utnevnte lagmann. Hans viktigste verk om Islands historie er Íslendinga saga, som er den sentrale sagaen i Sturlunga saga, et samleverk av islandske samtidssagaer for perioden ca. 1120–1264. Sturlas Íslendinga saga dekker tiden 1183–1264. Han utgav også en redaksjon av Landnámabók. I Håkon Håkonssons saga er det bevart flere store dikt av Sturla om kong Håkon. Han diktet også om kong Magnus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.