Lübeck

Gjennom havneforbindelsen til Skandinavia, Baltikum og Russland, er turisme fra og handel med disse områdene av stor betydning. Flere større produsenter av teknisk medisinsk utstyr holder til i Lübeck. Næringsmiddelindustrien er også betydelig. Mest kjent er marsipanen, først og fremst representert ved varemerket Niederegger, som har produsert marsipan siden 1806. Videre har byen en del fiskeforedlingsindustri. Den tidligere tungindustrien er i all hovedsak forsvunnet.

Lübeck har hatt universitet siden 1964. Universitetet var tidligere et rent medisinsk universitet, men har senere, særlig etter årtusenskiftet, fått flere fagretninger. En høyskole og Schleswig-Holsteins eneste musikkhøyskole er de viktigste øvrige høyere utdanningsinstitusjonene.

Byen har musikk- og kongresshall, biblioteker, teatre og et stort antall museer. Europäisches Hansemuseum fra 2015 er det største museet med hansatiden som tema. Det er også reist museer viet forfatterne Thomas Mann og Günter Grass, som begge mottok Nobelprisen i litteratur.

Gamlebyen, som etter byggingen av Elbe–Trave-kanalen er blitt en øy, står oppført på UNESCOs verdensarvliste . Tross store bombeskader under andre verdenskrig , er gode eksempler på arkitekturen i et middelaldersk handelssete bevart, blant annet teglsteinskirker og tallrike gavlshus. Domkirken ble påbegynt i 1173 som romansk basilika , senere ombygd i gotisk stil. Rådhuset er delvis fra 1200-tallet, den monumentale byporten og landemerket Holstentor fra 1478. Marienkirche, oppført i perioden 1270–1350, regnes som Nord-Tysklands vakreste kirke i teglgotikk. I utkanten av byen ligger vidstrakte boligforsteder, som St. Lorenz i vest, St. Jürgen i sørøst og St. Gertrud i øst. Havnebydelen Travemünde med strandpromenade er et yndet utfartssted.

Navnet går trolig tilbake til en vendisk borg, kalt Liubice, fra 819 evt. Senere slo germanske kjøpmenn seg ned og bygde kirke. Dette stedet, som lå litt lenger nord enn den senere byen, ble ødelagt av venderne og erstattet av en ny kjøpmannsplass i 1143, der dagens Lübeck ligger. Den nye plassen ble anlagt av Adolf II av Schauenburg og Holstein. Byen ble ødelagt igjen i 1157 og grunnlagt på ny av Henrik Løve.

Etter å ha tilhørt Danmark fra 1201 til 1225, ble byen erklært for fri riksstad i 1226. Siden blomstret den fort opp, og ble fra slutten av 1200-tallet den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck hadde stor handel med Norden, og økende politisk makt. 1400-tallet ble imidlertid preget av indre stridigheter samtidig som hansaens posisjon ble svekket.

Etter reformasjonen gjorde borgermester Jürgen Wullenwever dristige forsøk på å gjenreise Lübecks makt i Norden, men med freden etter grevefeiden i 1536 var det slutt på denne offensive politikken. Fra cirka 1750 opplevde byen ny fremgang. I 1806 ble Lübeck plyndret av franskmennene, og var underlagt Frankrike fra 1811 til 1813. Byen sluttet seg til Det tyske forbund i 1815 og til Det tyske keiserriket i 1871.

En del av byen med mange middelalderbygninger ble alvorlig skadd ved flyangrep i 1942. Etter andre verdenskrig er det utført et stort restaurasjonsarbeid.

• Tyskland
• Tysklands historie
• Tysklands geografi