Lübeck

Lübeck, by i Tyskland, Schleswig-Holstein, ved Trave, 15 km fra dens utløp i Østersjøen; 211 200 innb. (2007). Viktig østersjøhavn. Industrien begynte å vokse frem henimot 1900-tallet og omfatter jern-, stål- og kobberverk, skipsverft, maskinindustri, bryggerier, møller, næringsmiddelindustri, sukkervarer (Lübecker-Marzipan), kjemisk industri m.m. Fiskerihavnen Travemünde har en del fiskeforedlingsindustri. Østersjø- og skandinaviahandelen spiller en viktig rolle, likeså turisttrafikken. Musikkhøyskole, universitet og mange andre læresteder, museum og teater. Nordligste by ved Deutsche Ferienroute Alpen-Ostsee og Alte Salzstrasse.

Handelen holder til i Altstadt, som etter byggingen av Elbe–Trave-kanalen er blitt en øy. Utenfor ligger vidstrakte boligforsteder, som St. Lorenz i vest, St. Jürgen i sørøst og St. Gertrud i øst. Tross store bombeskader under den annen verdenskrig har Lübeck ennå i sine teglsteinskirker og tallrike gavlshus gode eksempler på arkitekturen i et middelaldersk handelssete. Domkirken ble påbegynt av Henrik Løve 1173 som romansk basilika, senere ombygd i gotikk (sterkt skadd 1942). Rådhuset er delvis fra 1200-tallet, den monumentale byporten Holstentor fra 1478. Jakobikirche er kjent for sitt orgel, og Marienkirche (1270–1350) regnes som Nord-Tysklands vakreste kirke i teglgotikk.

Navnet går kanskje tilbake til en vendisk borg, Liubice, der det senere slo seg ned germanske kjøpmenn som bygde kirke. Dette Lübeck, som lå litt lenger nord enn den senere byen, ble ødelagt av venderne og 1143 erstattet av et nytt på den nåværende plass, anlagt av Adolf 1 av Schauenburg. Ødelagt igjen 1157 og grunnlagt på ny av Henrik Løve.

Etter å ha tilhørt Danmark 1201–25, ble byen 1226 erklært for fri riksstad, og blomstret fort opp. Den ble etter hvert lederen for de vendiske steder i Pommern og Mecklenburg og dermed for hele Hansaen (se hansa). Byen hadde stor handel med Norden, og tilsvarende politisk makt, som kulminerte med freden i Stralsund 1370. På 1400-tallet var Lübeck skueplass for indre stridigheter, samtidig dalte hansaens makt, og enda større ble nedgangen på 1500-tallet. Jürgen Wullenwever tok førerskapet i en antiaristokratisk reisning, og gjorde dristige forsøk på å gjenreise Lübecks makt i Norden, men freden 1536 tilintetgjorde denne politikken.

Fra ca. 1750 opplevde byen ny fremgang. I 1806 ble Lübeck plyndret av franskmennene, hørte 1811–13 under Frankrike, sluttet seg 1815 til Det tyske forbund og 1871 til Det tyske rike. En del av byen med mange middelalderbygninger ble alvorlig skadd ved flyangrep 1942; etter krigen er det utført et stort restaurasjonsarbeid.