kanonisk rett

Kanonisk rett, den katolske kirkerett. Den eldste kanoniske rett bestod av bibelske forskrifter. I tillegg kom kirkemøtenes vedtak, canones på latin, og fra slutten av oldtiden også pavelovene. Den mest kjente samling av kanonisk rett fra eldre tid er Corpus juris canonici.

Faktaboks

uttale:
kanˈonisk rett
etymologi:
av gresk ‘rettesnor’, latin jus canonicum

Kanonisk rett hadde ikke bare regler om rent kirkelige forhold, men også om ekteskap, testamenter og andre ting som også var regulert i den verdslige rett. I middelalderen var det konflikter mellom kanonisk rett og den nasjonale rett i alle vesteuropeiske land. Den kanoniske rett har hatt stor innflytelse på mange rettsområder. Den satte for eksempel forbedring av forbryteren som straffens mål i motsetning til det tidligere hevnprinsippet, og innførte i formueretten læren om det rettferdige vederlag (latin justum pretium), noe som førte til faste pristakster på handelsvarer og håndverksarbeid.

En kodifikasjon av kanonisk rett foretatt på pavestolens initiativ ble utgitt i 1917 under navnet Codex juris canonici. Denne ble revidert etter andre Vatikankonsil, og den nye utgaven kom i 1983.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg