Halfdan Egedius' illustrasjon for Magnus den godes saga, fra 1899-utgaven av Snorre Sturlassons Heimskringla. "Straks om høsten bød kong Magnus leidang ut over hele Trondheimen".

Magnus den godes saga av Halfdan Egedius. Falt i det fri (Public domain)

Leidang var den norske forsvarsorganisasjonen i middelalderen. Organisasjonen var basert på en inndeling av kystdistriktene i skipreider, som stilte skip, mannskap og proviant til kongens rådighet for et visst tidsrom. Ordet brukes også i kildene om selve hærferden, flåten med mannskap eller bare om naturalytelser. Man er i dag usikker på ordningens opprinnelse. I Gulatingslagen og Frostatingslagen skriver leidang seg muligens fra Håkon den godes tid (ca. 950), i Viken er dateringen av ordningen enda mer usikker.

Omkring år 1200 var leidang blitt en fast skatt. Kongen fikk årlig en del av provianten og dette var uavhengig av om skip og mannskap var på ferd eller var liggende hjemme. På landslovens tid, trekvart århundre senere, var leidang blitt en fast skatt på eiendom i by og bygd, og det egentlige leidangsutbud ble sjelden utkalt.

Den militærteknologiske utviklingen med borgbygging, større skip, mer kostbar og effektiv våpenindustri som kruttvåpen gjorde leidangsutbudet avlegs i kampen mot mer profesjonelle styrker. Det sist kjente leidangsutbud kjempet sør for Bergen mot en tysk koggeflåte i 1429 og var sjanseløs i kampen.

Som skatt ble leidang opprettholdt helt til 1836. Også Danmark og Sverige hadde vel utbygde leidangsordninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.