embetsmann

Embetsmann er i Norge betegnelse for en statstjenesteperson som er utnevnt i sin stilling (embete) av Kongen i statsråd etter Grunnloven § 21 og har fått utnevnelsesbrev, kalt bestalling. I Grunnloven brukes bare begrepet embetsmann, men embetskvinne eller embetsperson er vanlige synonymer både i dagligtale og i offentlige dokumenter.

I noen tilfeller gjelder krav om minstealder, som for høyesterettsdommere og statsråder.

Embetsmenn skal ifølge Grunnloven § 22 ved utnevnelsen avlegge embetsed. Hvis de er fritatt for edsavleggelse, skal de i stedet avlegge forsikring. Embetsmenn som slutter i embetet etter å ha fått avskjed i nåde, normalt fordi de går av for aldersgrensen eller går over i annen stilling, beholder sin embetstittel og rang.

Embetsmenn kan vanligvis ikke sies opp uten etter dom, og kan heller ikke forflyttes mot sin vilje. Dom må enten være begrunnet i visse straffbare handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å skjøtte sitt embete forsvarlig.

Medlemmer av regjeringen er embetsmenn, men regelen om at embetsmenn er «uoppsigelige», gjelder ikke for dem. Regelen om at embetsmenn ikke kan forflyttes mot sin vilje er modifisert for militære embetsmenn og diplomater. Det har også blitt vanlig at embetsmenn, med unntak av dommere, utnevnes på åremål (Grunnloven § 22).