immunitet - jus

Mer eller mindre omfattende fritagelse for rettsforfølgning.

Faktaboks

Uttale
immunitˈet

I rettshistorien brukes immunitet om den privilegerte stilling med fritagelse for skatter og andre offentlige byrder og med egen jurisdiksjon, som adel og geistlighet i eldre tid nøt godt av.

Immunitet betegner i statsretten visse personers fritagelse for strafferettslig påtale eller sivilrettslig søksmål. Absolutt immunitet gjelder i Norge for Kongen (Grunnlovens § 5). Prinser og prinsesser kan bare stilles til ansvar for Kongen eller den han utpeker til dommer over dem (Grunnlovens § 37).Medlemmer av Stortinget nyter parlamentarisk immunitet; de er delvis beskyttet mot pågripelse og varetektsfengsling når de befinner seg i Stortinget eller er på vei til eller fra det, og de kan ikke stilles til ansvar for ærekrenkende uttalelser i Stortinget (Grunnlovens § 66).

I henhold til folkeretten har fremmede stater som sådanne immunitet ved utenlandske domstoler. Etter folkeretten gjelder likeledes personlig immunitet for diplomatiske utsendinger med mer. (eksterritorialitetsrett). Lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v. av 19. juni 1947 tillater at Norge tilstår immunitet (diplomatiske rettigheter) også til internasjonale organisasjoner og personer som er knyttet til disse.

Kommentarer (2)

skrev Jarle Pahr

Hva menes med " gripne i offentlege brotsverk" i grunnlovens §66?

skrev Eirik Holmøyvik

Denne formuleringa stammar frå 1814 og er kanskje litt vanskeleg å forstå i dag. Setninga må lesast i lys av det som står før kommaet, og som gir stortingsrepresentantar vern mot fengsling. Men det gjeld ikkje dersom dei vert "gripne i offentlege brotsverk". I denne samanhengen betyr det at vedkomande er pågripen av politiet i det han eller ho er i ferd med å gjere eit brotsverk, altså teken "på fersk gjerning".

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg