Herre, i middelalderen brukt om mann av fornem stand eller av høy, verdslig eller geistlig, rang; samme betydning som adelsmann, stormann. Herre ble brukt i tiltale til stormenn og konger, og som tittel for medlemmer av hirden og den høyere geistlighet, senere også for prester og korsbrødre. Fra slutten av 1600-tallet ble tittelen alminnelig for alle menn man ville vise høflighet (forkortet herr, hr.).

Som første ledd i norske gårdsnavn viser Herre- at gården har vært adelig setegård med visse privilegier. Som substantiv betyr herre en person som er overordnet eller hersker over en annen; det betyr også mann, særlig fra et høyere samfunnslag, eller høflig, kultivert mann (gentleman).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.