Herre, i middelalderen brukt om mann av fornem stand eller av høy, verdslig eller geistlig, rang; samme betydning som adelsmann, stormann. Herre ble brukt i tiltale til stormenn og konger, og som tittel for medlemmer av hirden og den høyere geistlighet, senere også for prester og korsbrødre. Fra slutten av 1600-tallet ble tittelen alminnelig for alle menn man ville vise høflighet (forkortet herr, hr.).

Som første ledd i norske gårdsnavn viser Herre- at gården har vært adelig setegård med visse privilegier. Som substantiv betyr herre en person som er overordnet eller hersker over en annen; det betyr også mann, særlig fra et høyere samfunnslag, eller høflig, kultivert mann (gentleman).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.