herre

Herre, i middelalderen brukt om mann av fornem stand eller av høy, verdslig eller geistlig, rang; samme betydning som adelsmann, stormann. Herre ble brukt i tiltale til stormenn og konger, og som tittel for medlemmer av hirden og den høyere geistlighet, senere også for prester og korsbrødre. Fra slutten av 1600-tallet ble tittelen alminnelig for alle menn man ville vise høflighet (forkortet herr, hr.).

Faktaboks

etymologi:
av norrønt, fra gammelsaksisk

Som første ledd i norske gårdsnavn viser Herre- at gården har vært adelig setegård med visse privilegier. Som substantiv betyr herre en person som er overordnet eller hersker over en annen; det betyr også mann, særlig fra et høyere samfunnslag, eller høflig, kultivert mann (gentleman).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg