Fransiskanerordenen er en katolsk orden som ble stiftet i 1209 av Frans av Assisi (1181–1226).

Fransiskanerordenen er en tiggerorden, og et særpreg ved ordenen er ubetinget eiendomsløshet. Det betyr at medlemmene, som kalles brødre, utelukkende skal leve av gaver (almisser).

Ved sin misjonsvirksomhet og folkelige forkynnelse og sjelesorg spilte fransiskanerne en enestående rolle i den katolske kirkens historie. Etter hvert fikk ordenen store privilegier, blant annet rett til å holde gudstjeneste under interdikt (bannlysning av et område) og til å høre skriftemål overalt. Ordenen bredte seg raskt over hele Europa. I cirka 1230 kom den til Norden, hvor det ble opprettet klostre i de fleste byer.

I Norge opprettet fransiskanerne kloster i Bergen og Tønsberg midt på 1200-tallet, senere også i Oslo og Nidaros. Som andre ordener forsvant fransiskanerne fra Norge under reformasjonen. I 1924 kom to fransiskanere til Norge og gjenopprettet ordenen med et kloster i Oslo.

Frans av Assisi laget først en regel for sine tilhengere ved å sammenstille en del skriftsteder som innskjerpet en fullstendig og selvfornektende etterfølgelse av Jesus. Denne første regelen er gått tapt. I 1221 skrev han en ny regel som ikke ble bekreftet av paven. I 1223 ble ordenen stadfestet av paven, og regelen som skulle bli normgivende for Fransiskanerordenen frem til våre dager, ble skrevet i 1224.

Etter Frans av Assisis død i 1226 brøt det ut strid om fortolkningen av fattigdomsløftet. De strengere observantene eller spiritualene holdt på den opprinnelige fullkomne eiendomsløsheten, mens de mildere konventualene gav løftet en mer betinget forklaring. Ordenen delte seg etter hvert i to grener, og i 1517 fikk konventualene sin egen organisasjon.

Fransiskanerordenen ble påny splittet i 1528, da kapusinerne brøt med de strenge observantene og ble anerkjent som en tredje selvstendig gren. Den kvinnelige orden, klarissene, ble stiftet av den hellige Klara i 1212, og den tredje orden, tertiarene, ble stiftet av Frans av Assisi i 1221. Fra observantene utviklet det seg en svermerisk retning som angrep pavedømmet som årsak til kirkens verdsliggjørelse (se fraticelli).

Fransiskanerordenen var opprinnelig fremmed overfor studier og lærdom, men frembrakte snart også store teologer som Bonaventura, Johannes Duns Scotus, William Ockham og Gabriel Biel. Blant ordenens yndlingsteser var læren om Marias ubesmittede unnfangelse.

Ordenen er i dag strukturert i første-, andre- og tredjeordenene.

Førsteordenene består av Småbrødrene (OFM, brun kutte; også kalt observanter eller spiritualer), Konventualer (OFM Conv., sort eller grå kutte) og Kapusinere (OFM Cap., brun kutte).

Annenordenene består av kontemplative nonner, Klarisser (OSC) og Kapusinerinner.

Tredje ordener faller i to grupper; regelbundne ordener eller tertiarer (for eksempel Terzio Ordine Regulare, TOR) og legfransiskanere, som uten å oppgi sin verdslige gjerning fører et liv etter bestemte forskrifter om daglige bønner og fromhetsøvelser.

På begynnelsen av 2000-tallet talte førsteordenene totalt cirka 36 000 medlemmer, annenordenene cirka 18 000, og tertiarene cirka 120 000 medlemmer.

  • Inger-Johanne: "Dominikanerne og fransiskanerne i de norske middelalderbyene" i Middelalderforum, nr. 2 (1997), 11-35
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 4:563-73
  • Lange, Christian C.A.: De norske Klostres Historie i Middelalderen, 2. Udg., 1856
  • Moorman, John: A history of the Franciscan order from its origins to the year 1517, 1968, Finn boken
  • Nybo Rasmussen, Jørgen: Die Franziskaner in den nordischen Ländern im Mittelalter, 2002, isbn 3-7666-2090-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.