Bot er en straff der man må betale et pengebeløp når man har begått et lovbrudd. Bot er den vanligste straffen for mindre lovbrudd, men brukes i en viss utstrekning også ved mer alvorlige straffbare handlinger, for eksempel som et tillegg til en betinget fengselsstraff. Bot kan også idømmes sammen med fengsel dersom bot ikke er særskilt fastsatt som straff for lovbruddet. Vanligvis tilfaller boten statskassen.

Faktaboks

Også kjent som

flertall: bøter

Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan boten gjøres betinget ved at innkrevingen blir utsatt i en prøvetid. Dersom lovbryteren ikke begår nye straffbare forhold i prøvetiden, frafalles boten, det vil si at det ikke er nødvendig å betale den.

Størrelse på boten

Loven fastsetter ikke noe bestemt minimum eller maksimum for hvor stor boten skal være. Når en bot skal fastsettes, skal det, ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen.

Normalbestemmelsene om bøter står i straffeloven §§ 53–55.

Et lovbestemt unntak for fastsettelse av botens størrelse er det i vegtrafikkloven for kjøring i påvirket tilstand. Hvis man kjører motorvogn med mer enn 0,5 promille alkohol i blodet (eller tilsvarende ved andre rusgivende stoffer), skal boten fastsettes til normalt 1,5 ganger brutto månedslønn og ikke under 10 000 kroner. I praksis flater dette ut når lønnen er svært høy, og den høyeste utmålte promilleboten i Norge er på ca 600 000 kroner.

Bøter kan bare idømmes av retten, da de regnes som straff. Påtalemyndigheten kan imidlertid avgjøre saker ved forelegg, som økonomisk sett er det samme som en bot. Hvis den forelagte godtar forelegget, blir saken avgjort uten at den forelagte må møte i retten og spørsmålet om straffeskyld prøves. Hvis vedkommende ikke godtar forelegget, vil saken normalt bli oversendt til retten slik at det kan avholdes hovedforhandling. Man kan godta et forelegg uten at man erkjenner straffeskyld, og dette kan gjøres for eksempel for å få en sak ut av verden.

I 1972 ble bøteleggelse på stedet (forenklet forelegg) med faste bøtesatser innført for de vanligste trafikkforseelsene. Forenklet forelegg kan ilegges av polititjenestemann, og regnes ikke som en bot eller straff.

I den dommen eller det forelegget hvor boten blir ilagt, blir det også fastsatt en subsidiær fengselsstraff som den bøtelagte risikerer å måtte sone hvis boten ikke blir betalt til tross for at bøtelagte har betalingsevne og almenne hensyn tilsier avsoning. Men man har ikke valget mellom å betale boten eller å sone den subsidiære frihetsstraff. Dersom man kan betale, skal man gjøre det, og boten kan inndrives ved trekk i lønn eller ved at det tas utlegg i eiendeler. Avsoning er den siste utvei. Subsidiær fengselsstraff fastsettes ikke for barn under 18 år.

I 2016 ble det ilagt 1 796 bøter fra domstolene. Antall vedtatte forelegg gitt av påtalemyndigheten var 50 586, mens det ble vedtatt 217 197 forenklede forelegg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg