Frostating var i middelalderen et av Norges fire store lagting. Ifølge Snorre og andre sagaskrivere var det Håkon den gode som «satte» Frostatingsloven rundt 950–960, noe som vel betyr at Frostating ble nærmere ordnet under hans regjeringstid.
Frostating omfattet de 8 fylkene i Trøndelag (som betyr «trøndernes lovområde») samt Norðmærafylki (Nordmøre), Naumdælafylki (Namdalen) og i en senere tid også Hålogaland. Det hadde tingsted på halvøya Frosta (gården Lagatún, nå Logtun), men ble senere flyttet til Trondheim og kalles deretter for «Trondheims lagting». Frostating ble holdt om sommeren.
Frostatings rettsnormer danner Frostatingsloven (norrønt Frostuþingslǫg), som inneholder eldgamle norske rettsregler, samlet og nedskrevet på 1000–1200-tallet. Denne landskapsloven, hvorav de viktigste deler er bevart til våre dager, falt bort ved innføringen av Magnus Lagabøtes landslov i 1274.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.