Frostating var i middelalderen et av Norges fire store lagting. De andre lagtingene var Borgarting, Eidsivating og Gulating.
Navnet Frostating brukes i dag om lagdømmet for Trøndelag og Møre og Romsdal; Frostating lagmannsrett.
Plassen der en mener Frostatinget i sin tid ble holdt, markeres i dag med 13 steiner - én stor stein i midten og 12 mindre steiner, som symboliserer de 12 fylkene som møtte på det gamle Frostatinget, i ring rundt. Bautasteinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914, og bærer inskripsjonen «Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda» på den ene siden, og «Til minne om gamle Frostatinget» på den andre.
Bauta på Frostatingshaugen av Roger Pihl. CC BY NC SA 3.0
Frostatinget
Ifølge Snorre og andre sagaskrivere var det Håkon den gode som «satte» Frostatingsloven rundt 950–960, noe som vel betyr at Frostating ble nærmere ordnet under hans regjeringstid.
Frostating omfattet de 8 fylkene i Trøndelag (som betyr «trøndernes lovområde») samt Norðmærafylki (Nordmøre), Naumdælafylki (Namdalen) og i en senere tid også Hålogaland. Det hadde tingsted på halvøya Frosta (gården Lagatún, nå Logtun), men ble senere flyttet til Trondheim og kalles deretter for «Trondheims lagting». Frostating ble holdt om sommeren.
Frostatingsloven
Frostatings rettsnormer danner Frostatingsloven (norrønt Frostuþingslǫg), som inneholder eldgamle norske rettsregler, samlet og nedskrevet på 1000–1200-tallet. Denne landskapsloven, hvorav de viktigste deler er bevart til våre dager, falt bort ved innføringen av Magnus Lagabøtes landslov i 1274.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.