Plassen der en mener Frostatinget i sin tid ble holdt, markeres i dag med 13 steiner - én stor stein i midten og 12 mindre steiner, som symboliserer de 12 fylkene som møtte på det gamle Frostatinget, i ring rundt. Bautasteinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914, og bærer inskripsjonen Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda («med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes») på den ene siden, og Til minne om gamle Frostatinget på den andre.
Frosta. Tinghaugen ved Logtun, med bautastein til minne om Frostatinget. Rundt den står tolv minnesteiner, én for hvert av de elleve fylker som holdt til her, og én for Oppdal som eget valgdistrikt.
Frostating var i middelalderen et av Norges fire store lagting. De andre lagtingene var Borgarting, Eidsivating og Gulating.
Navnet Frostating brukes i dag om lagdømmet for Trøndelag og Møre og Romsdal; Frostating lagmannsrett.
Ifølge Snorre og andre sagaskrivere var det Håkon den gode som «satte» Frostatingsloven rundt 950–960, noe som trolig betyr at Frostating ble nærmere ordnet under hans regjeringstid.
Frostating omfattet de åtte fylkene i Trøndelag (som betyr «trøndernes lovområde») samt Norðmærafylki (Nordmøre), Naumdælafylki (Namdalen) og i en senere tid også Hålogaland. Det hadde tingsted på halvøya Frosta (gården Lagatún, nå Logtun), men ble senere flyttet til Trondheim og kalles deretter for «Trondheims lagting». Frostating ble holdt om sommeren.
Frostatings rettsnormer danner Frostatingsloven (norrønt Frostuþingslǫg), som inneholder eldgamle norske rettsregler, samlet og nedskrevet på 1000–1200-tallet. Denne landskapsloven, hvorav de viktigste delene er bevart til våre dager, falt bort ved innføringen av Magnus Lagabøtes landslov i 1274.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.