Frostating

Frostating, i middelalderen et av Norges fire store lagting. Ifølge Snorre og andre sagaskrivere var det Håkon den gode (ca. 950–960) som «satte» Frostatingsloven, noe som vel betyr at Frostating ble nærmere ordnet under ham. Frostating omfattet de 8 fylkene i Trøndelag (dvs. «trøndernes lovområde») samt Norðmærafylki, Naumdælafylki og i en senere tid også Hålogaland. Det hadde tingsted på halvøya Frosta (gården Lagatún, nå Logtun), men ble senere flyttet til Trondheim og kalles deretter for «Trondheims lagting». Frostating ble holdt om sommeren, fra 1274 den 17. juni.

Frostatings rettsnormer danner Frostatingsloven (norrønt Frostuþingslǫg), som inneholder eldgamle norske rettsregler, samlet og nedskrevet på 1000–1200-tallet. Denne landskapslov, hvorav de viktigste deler er bevart til våre dager, falt bort ved innførelsen av den felles landslov 1274.